Dalsdebatt
Hatet forsvinner ikke av seg selv – det må bekjempes hver eneste dag
Den 23. april 1999 ble 17 år gamle Arve Beheim Karlsen jaget ut i Sogndalselva. Gjerningsmennene skal ha ropt «drep negeren». Arve ble senere funnet druknet. Den 1. februar 2001 samlet 40.000 mennesker seg i bitende kulde på Youngstorget for å minnes Benjamin Hermansen. Over hele landet ble det tent 52.000 fakler i protest mot […]

I snart 15 år har vi sagt «aldri mer 22. juli». 15 år etter at totalt 77 mennesker mistet livet den 22.07.2011, lever rasismen og det høyreekstreme hatet fortsatt. I dag ser vi at de samme farlige holdningene florerer på sosiale medier. Historien har vist oss at hatet ikke forsvinner.
Den 1. februar 2001 samlet 40.000 mennesker seg i bitende kulde på Youngstorget for å minnes Benjamin Hermansen. Over hele landet ble det tent 52.000 fakler i protest mot rasisme. Arves mor, Kari Beheim Karlsen, sa den gangen: «Vi må bare håpe dette fantastiske engasjementet varer også i dagene og månedene framover. Ellers har det ingen mening».
Ti år etter faklene på Youngstorget ble Norge rammet av det verste angrepet i fredstid. 22. juli 2011 drepte en høyreekstrem terrorist 77 mennesker. Anders Behring-Breivik var drevet av antiislamistisk og høyrenasjonalistisk ideologi. Han angrep Arbeiderpartiet og AUF fordi han mente de la til rette for det han kalte «masseinnvandring» og «islamisering av Norge»-
Vi sa «aldri mer» da også, men åtte år senere, 10. august 2019, ble 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept av sin egen stebror, Philip Manshaus, før han angrep Al-Noor-moskeen. Manshaus var inspirert av rasistiske og høyreekstreme verdier.
I fjor ble vi minnet på at hatet ikke hører fortiden til. Natt til søndag 24. august 2025 ble Tamima Nibras Juhar (34) brutalt drept mens hun var på jobb for å hjelpe andre. Drapet var rasistisk og muslimfiendtlig motivert.
Hver gang samles vi i sorg. Vi legger ned blomster, holder taler, og lover hverandre «aldri mer». Litt etter litt får hverdagsrasismen og fremmedfrykten fortsette å ulme i kommentarfeltene, i skolegårdene og på arbeidsplassene. Det politiske oppgjøret med disse ideologiske strømningene og hatet har ikke vært tydelig nok.
Når minoriteter i dag uttrykker en vedvarende følelse av utrygghet, er det fordi vi som storsamfunn ikke har tatt faresignalene på alvor.
Ingen er født onde. I dag skjer radikalisering ofte i det skjulte på nett. Inngangsporten trenger ikke å handle om ideologi. Det kan begynne med at en ungdom surfer på TikTok. Det starter med noe som fremstår ufarlig, spennende og kanskje føles litt «forbudt» – en søken etter å være politisk ukorrekt. Før de vet ordet av det, er de fanget i et farlig fellesskap drevet av hat.
Det finnes ingen enkle løsninger på så kompleks problematikk som rasisme og høyreekstremisme, men vi ser at noe må gjøres. For vi vil ikke sitte stille og se på at historien gjentar seg.
Hvis ordene «aldri mer» skal ha betydning i årene som kommer, må vi ikke slutte å reagere i etterkant. Hatet forsvinner ikke av seg selv – det må bekjempes hver eneste dag. Ellers får fremmedfrykten og hatet leve videre, og det koster liv. Veien videre er ikke enkel, men vi må ta grep. Det skylder vi Arve, Benjamin, Johanne, Tamima og alle dem som aldri kom hjem fra Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011.
Mari Morken, nestleder i Oslo Arbeiderparti og BU-leder i Alna
Mansoor Hussain, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet