27. juli 2026

Dalsposten

Lokalavisa for hele Dalen

27. juli 2026 · Utgave Produksjon/2026

Nyheter

Dalsposten · 27. juli 2026

Nyheter

Informasjon fra Bydel Stovner

Møte i Stovner bydelsutvalg torsdag 11. juni Sted: Karl Fossums vei 30, inngang B. Tid: kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum. Møtet strømmes i sin helhet fra bydelens sider på Facebook. Saksdokumentene til møtet er tilgjengelige på einnsyn.no. Stovner bydelsutvalg feirer mangfoldet i bydelen Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og leder i bydelsutvalget Rashid […]

Møtet er åpent for publikum.

Møtet strømmes i sin helhet fra bydelens sider på Facebook.

Saksdokumentene til møtet er tilgjengelige på einnsyn.no.

Stovner bydelsutvalg feirer mangfoldet i bydelen Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og leder i bydelsutvalget Rashid Nawaz heiser regnbueflagget utenfor Karl Fossums vei 30 på torsdag kl. 18.00, i starten av BU-møtet.

Bli gjerne med på markeringen og bidra til at Stovner er et åpent, inkluderende og trygt sted for alle. Etter flaggheisingen blir det enkel bevertning i Bydelssalen. Velkommen!

Åpen halvtime: Har du en sak du vil ta opp med bydelspolitikerne? Møtet starter med åpen halvtime, der publikum kan stille spørsmål eller fremme synspunkter uten debatt.

Send gjerne en påmelding hvis du ønsker ordet i åpen halvtime til politikk@bsr.oslo.kommune.no innen møtedagen kl. 15.

Utdrag av saker til behandling:

Trine Cecilie Køhncke Urholt Bydelsdirektør

Rommensletta skulpturpark var i mange år en svært populær lekeplass. Denne lekeplassen ble etter hvert preget av stor slitasje.

Nå har Oslo kommune bygd en ny naturlekeplass som gir barn muligheten til å leke med alternativer til de tradisjonelle apparatene. Det er plantet trær og busker, og skapt rom og lommer for lek.

Naturlekeplassen er Oslo kommunes første «lekotop», et lekelandskap som hovedsakelig består av naturmaterialer

– sand, stein, vann, tømmer, jord og vegetasjon av forskjellig art.

Velkommen til åpning av Rommensletta naturlekeplass onsdag 10. juni kl. 12.

Nå kan frivillige organisasjoner og innbyggere på Stovner søke om lokaler til ulike aktiviteter for høstsemesteret.

Søknadsfristen er 10. juni 2026.

Bydelen låner ut lokaler både til enkelt-arrangementer og faste, ukentlige aktiviteter. Vi prioriterer lokale organisasjoner og aktiviteter for barn og unge.

Foto: Eyvind J. Schumacher, Oslo kommune

Bydelstorget har nå flyttet til nye lokaler på Stovner Senter, ved siden av Stovner Eldresenter.

Medarbeidere på bydelstorget tilbyr informasjon og hjelp om bydelens ulike tilbud og tjenester. De svarer blant annet på spørsmål om:

Åpningstider Bydelstorget Mandag 10.00–14.00 Tirsdag 13.00–15.00 (På Stovner Frivilligsentral) Onsdag 10.00–14.00 Fredag 10.00–14.00

Bydelstorget har sommerstengt mellom 22. juni og 12. juli.

Er det steder i Stovner bydel der trafikken oppleves uoversiktlig eller farlig?

Nå kan du melde fra om manglende trafikksikkerhet i ditt nærområde og foreslå forbedringer. Bymiljøetaten inviterer alle innbyggere til å komme med innspill om lokale trafikksikkerhetsutfordringer.

Innspillene er viktige i arbeidet med å identifisere steder der det er behov for tiltak som bedre skilting, fartsdempende løsninger, sikrere krysningspunkter eller andre forbedringer for gående, syklende og kjørende.

Innspill kan sendes inn via nettsiden trafikksikkerhetioslo.no

Har du lagt merke til avfall, feil eller mangler på fellesarealer som gater, torg, friområder eller idrettsanlegg?

Din tilbakemelding er viktig for å holde disse fellesarealene rene, trygge og i god stand for alle som bruker dem.

Med noen få klikk kan du bidra til at gater og gangveier blir tryggere, eller at avfall hentes. Dette gjelder både i byområder, i marka og i områder rundt indre Oslofjord.

Rapporter her: http://bymelding.no/

Meldingen sendes direkte til ansvarlig for drift i det aktuelle området.

Foto: Eyvind J. Schumacher, Oslo kommune

Bussene kjører i bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Nordstrand, Nordre Aker, Sagene, Stovner, Søndre Nordstrand, Ullern, Vestre Aker, Østensjø samt markaområdene Sørkedalen, Solemskogen og Maridalen.

Tilbudet er ment for enklere, trygg og komfortabel reise for eldre. Tjenesten er tilgjengelig fra mandag til lørdag mellom kl. 10 og 18. Bestill via RuterBestilling-appen eller telefon 23 24 28 50 mellom kl. 9 og 17.

Reise krever ordinær honnørbillett, kjøpt på forhånd via app, reisekort eller impulskort. TT-kort er ikke gyldig, og billetter kan ikke kjøpes om bord.

Minibussene er tilrettelagt for rullator, rullestol og andre hjelpemidler.

Karl Fossums vei 30, 0985 Oslo Telefon 21 80 21 80 postmottak@bsr.oslo.kommune.no

Følg oss også på Facebook…

Nyheter

Informasjon fra Bydel Grorud

Politiske møter juni 2026 Vil du være med og påvirke utviklingen i Bydel Grorud? I juni holdes det politiske møter i bydelsutvalget, komiteer og medvirkningsråd. Åpen halvtime Alle møtene er åpne for publikum. Ønsker du å fremme en sak eller påvirke beslutninger? Da anbefaler vi deg å møte opp til «åpen halvtime» i de saksforberedende møtene (komitéer […]

Alle møtene er åpne for publikum. Ønsker du å fremme en sak eller påvirke beslutninger? Da anbefaler vi deg å møte opp til «åpen halvtime» i de saksforberedende møtene (komitéer og råd) der sakene formes og diskuteres før de kommer til bydelsutvalget.

Gi beskjed til møtesekretær på forhånd dersom du ønsker taletid i åpen halvtime.

Møtets agenda og sakspapir publiseres én uke i forkant på www.einnsyn.no. Protokoller gjøres tilgjengelig dagen etter hvert møte.

Direktesending fra møte i Grorud bydelsutvalg torsdag 18. juni 2026 Møtet gjennomføres fra klokken 18.00 i Grorud bydelshus, Kakkelovnskroken 3. Møtet sendes direkte på Bydel Grorud sin facebook-side. Opptak fra denne direktesendingen vil også publiseres på facebooksiden i etterkant av møtet: https://www.facebook.com/BydelGrorud

Møtedatoer og informasjon Informasjon om tid, møtested og tilhørende sekretær finner du på Oslo kommune sine nettsider

Foto: Meti Olika-Demble / Oslo kommune, Carl Østberg

Saksofonist Frøy Aagre og pianist Maren Selvaag kommer til Paraplyen med et melodisk og vakkert program for saksofon og piano.

Aagre og Selvaag er etablerte navn på den norske jazzscenen, med internasjonale karrierer og kritikerroste albumutgivelser bak seg. De er kjent for sin varme formidling, sterke tilstedeværelse på scenen og evne til å skape gode opplevelser for publikum.

Ta med kollegaer, naboer, venner eller nyt en musikalsk pause alene – dette er en perfekt anledning til å oppleve levende musikk midt på dagen, helt gratis.

Sted: Paraplyen over Grorud T-bane (Bergensveien 10)

Tid: Tirsdag 16. juni kl. 12.00

Fra 8. til 12. juni kan du hver dag mellom kl. 10.00 og 16.00 oppleve den internasjonale kunstneren Charlie Roberts i arbeid på Bånkall gård.

Gjennom en live treskjæringsperformance forvandles en trestamme til et unikt kunstverk – mens publikum følger prosessen fra start til ferdig skulptur.

Kom innom og se håndverk, kreativitet og kunstnerisk skaping på nært hold.

Foto: Oxana Gundersen / Oslo kommune

Bånkall gård er nå en levende besøksgård med egen bybonde, høner, og sauer på sommerbeite.

Skoler og barnehager i bydelen har tilbud om pedagogisk opplegg på gården. Alle andre er også hjertelig velkommen på besøk.

For mer informasjon, se gårdens Facebookside

Foto: Oxana Gundersen / Oslo kommune

Bydel Grorud tilbyr gratis fiksing av sykler for bydelens innbyggere. Tilbudet drives av ansatte i bydelen, i tillegg til at det er et sted der ungdom får arbeidserfaring gjennom Jobb for ungdom.

Sted: Ammerud Aktivitetssenter i Ammerudhellinga 47

Åpningstider: 9. april-18. juni: Torsdager kl. 17.00-19.30 Uke 26, 27, 32, 33: Hver ukedag kl. 16.00-20.00 20. august-1. oktober: Torsdager 17.00-19.30

Legger du merke til feil eller mangler på fellesarealer i Oslo som gater, torg, friområder, idrettsanlegg i byen, marka og indre Oslofjord, kan du raskt og enkelt melde dette på bymelding.no

Ønsker du å melde fra om manglende trafikksikkerhet på kommunale veier, kan du enkelt gjøre det på nettsiden til Bymiljøetaten: trafikksikkerhetioslo.no

Nabolagsmidler i Bydel Grorud støtter små tiltak på Grorud og Romsås som skaper møteplasser, styrker fellesskapet og bidrar til et godt nabolag. Enten du vil arrangere en aktivitet, et arrangement eller et lokalt initiativ, kan du søke støtte. Les mer og søk her…

Groruduka blir i år på høsten, 11.-18. september. Mer informasjon kommer fortløpende på groruduka.no

Vi ser fram til en spennende uke!

Har du en idé som kan samle folk, skape aktivitet eller gjøre nærmiljøet enda hyggeligere?

Paraplyen er en inkluderende møteplass midt i Grorud sentrum – et sted for aktiviteter, fellesskap og gode initiativ.

Ta kontakt med oss på: omraadeloft@bgr.oslo.kommune.no og la idéen din bli virkelighet!

Kakkelovnskroken 3, 0954 Oslo. Telefon 21 80 21 80

www.bgr.oslo.kommune.no • postmottak@bgr.oslo.kommune.no

Nyheter

Byrådslederen: – Det blir to store Dals-bydeler

Etter at byrådet tirsdag formiddag sto på Tøyen og la fram sitt forslag til bydelsreform, har debatten gått varmt. Har Dalen blitt større eller mindre? Vi spurte nettopp byrådet hvordan de selv omtaler og definerer de områdene som berøres av de nye kartgrensene. Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) formulerte det slik: – Det blir […]

Av Ørjan Fjell

Når byrådet stokker om på de etablerte bydelsgrensene i Oslo er det lett å spørre seg hva konsekvensen blir for Dalen. Heldigvis er byrådsleder Eirik Lae Solberg krystallklar: – Det blir to store Dals-bydeler.

Vi spurte nettopp byrådet hvordan de selv omtaler og definerer de områdene som berøres av de nye kartgrensene.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) formulerte det slik:

– Det blir to store Dals-bydeler. Én bestående av Stovner, Alna og Grorud, og enda en stor Dals-bydel som også favner noen av utbyggingsområdene nærmere sentrum.

– Dette gir en mulighet for Dalen til å tenke litt større enn dagens fire bydeler. På mange måter er det to Dals-bydeler vi legger fram i dette forslaget, fortsetter Solberg.

Han utdyper videre at man grunnet den store byutviklingen i Hovinbyen planlegger den som en egen bydel «i tillegg til den mer tradisjonelle Dals-bydelen».

Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc er ansvarlig byråd for reformen, derfor spurte avisas utsendte reporter ham om det samme:

– På kartet beskriver du dagens fire bydeler som «Dalen og Hovinbyen». Betyr dette i praksis at dere krymper Dalen?

– Nei, på ingen måte. Størstedelen av Hovinbyen vil være Dalen. Bjerke blir hoveddelen av den nye bydelen, lød det opplysende svaret fra Korkunc.

– Dalen går fra fire bydeler til to.

TYDELIGE: Byrådsleder Eirik Lae Solberg og helsebyråd Saliba Andreas Korkunc understreker at intensjonen er at Dalen blir større gjennom reformforslaget.

Alt dette kom fram i sammenheng med tirsdagens pressekonferanse, der byrådet presenterte det endelige resultatet av arbeidet med forslag til ny bydelsreform. I det siste forslaget, som bystyret skal behandle i mai, er det store hovedtrekket at dagens 15 bydeler reduseres til åtte.

For Dalens del foreslås det at dagens Grorud, Stovner og Alna (minus delbydel Teisen) slås sammen til én bydel. Og at Bydel Bjerke slås sammen med en del nærliggende delbydeler slik at man lager én bydel som også tar med seg byutviklingen i Hovinbyen.

Byutviklingsprosjektet som bærer navnet Hovinbyen binder indre og ytre Oslo øst sammen. I dag fordeler prosjektet seg over fire bydeler: Bjerke, Grünerløkka, Gamle Oslo og Alna. Enda mer konkret ligger de nye boligområdene på steder som Ensjø, Etterstad, Løren, Økern og Ulven.

Da prosjektet ble igangsatt for nærmere tjue år siden sa daværende ansvarlig byråd, Bård Folke Fredriksen fra Høyre, at dette ville bli det største byutvklingsprosjektet – ja, faktisk større enn Fjordbyen i Bjørvika – med totalt 40.000 nye boliger. Det var ganske oppsiktsvekkende i samtiden. Selv om mange nå er opptatt av Hovinbyen som navn, sa Folke Fredriksen den gang at det kun skulle være et prosjektnavn. På lik linje med Fjordbyen.

PÅ BYRÅDSLEDERENS KONTOR: Redaktør Hjalmar Dalhaug jr. tok initiativ til et møte med byrådsleder Eirik Lae Solberg i fjor høst. Dals-begrepet feiret 65 år i 2025, og redaktøren tok byrådslederen med på en reise gjennom utviklingen av Dalen. Mange dalomfattende foreninger er blitt startet nettopp for å ta vare på historien og jobbe med utfordringene som hele dalen er opptatt av. Både historielaget, miljøforumet, kunnskap og kultur og kunstforeningen er eksempler på dette – i tillegg til idrettslag, velforeninger, borettslag, organisasjoner, næringsliv og andre som har bidratt til utviklingen av det sterke fellesskapet i Dalen.

Nyheter

5000 fotballkamper i løpet av uka – og noen av dem går i Dalen

Av Hj. Dalhaug jr.

Norway Cup – verdens største fotballturnering – er i gang. Over 30.000 spillere fra hele Norge og verden skal spille flere enn 5000 kamper, og over en halv million mennesker vil besøke Ekebergsletta. Men ikke bare der: Det spilles kamper også andre steder, som på Stubberud ved IKEA. Her er Furuset IF tilrettelegger og medarrangør.

Det er Bækkelaget Sportsklubb som arrangerer Norway Cup, og initiativet kom fra formannen i håndballgruppa Fred Osther – i mange år bosatt på Veitvet i Dalen. Osther gikk bort i 2018, men historien om hans bidrag til cupen fortalte han mer enn gjerne til stedets lokalavis hvert år når juli var i ferd med å gå over til august.

Fred Osther var også tilknyttet håndballgruppa i Refstad-Veitvet IL, og på «sine gamle dager» ble han en profesjonell julenisse. I mange år møtte verdens julenisser til sommerleir på Savalen Høyfjellshotell i Østerdalen, og det er sikkert noen av våre lesere som kan erindre avisartikler med Fred – iført fullt nissekostyme.

Osther var en artig kar, det er sikkert og visst.

Et lite tilbakeblikk må naturligvis også inneholde Frode Kyvåg, også han fra håndballen. Kyvåg var Norway Cup-general i 39 år, og det som nye krefter nå tar videre hadde ikke vært det samme uten hans innsats. Kyvåg så på cupen som mer enn fotball – ja, nærmest som et stort mellommenneskelig fredsprosjekt.

Men tilbake til årets Norway Cup:

På deltakerlisten står lag fra blant annet Madagaskar, Brasil, Elfenbenskysten, Ghana, Kenya, Mexico, Mongolia, Nepal, Pakistan, Palestina, Filippinene, USA og Zambia. Unge spillere fra Rio de Janeiro, Nairobi, Ulan Bator, Kathmandu og Lusaka skal de neste dagene dele baner og minner med lag fra hele fotball-Norge.

– Norway Cup skaper et fellesskap som går på tvers av språk, kultur og bakgrunn. Møtene mellom spillere fra hele verden skaper forståelse og respekt som varer langt utover selve turneringen og nå gleder vi oss til avspark. Det sier Tone Lien, daglig leder i Norway Cup, i en presseuttalelse som er sendt ut.

Finalebanen blir arena for tre kamper med stor underholdningsverdi. Mandag klokka 12 arrangeres maskotkampen (se bildet), mens Vennskapskampen, der norske deltakere møter spillere fra de internasjonale lagene, spilles tirsdag klokka 12.

Verdikampen, tidligere kalt kjendiskampen, spilles onsdag klokka 12. Kampen arrangeres i samarbeid med MOT og Redd Barna, og årets tema er lek.

Tonje Frigstad, Marte Bratberg, Simen Velle, Morten Gamst Pedersen, Omar Elabdellaoui, Emil Iversen, Markus Bailey, Katarina Flatland, Peder Elias, Tarik Elyounoussi, Isabell Herlovsen, Erlend Mørch og Birk Ruud er blant spillerne.

– Norway Cup er Norges største idrettsarrangement, og jeg er imponert over det store engasjementet fra samarbeidspartnere, sponsorer og kommunen. Turneringen handler først og fremst om fellesskap, inkludering og opplevelser for barn og unge, men Norway Cup er også viktig for reiseliv, handel og lokal næringsaktivitet, sier Lien.

Nyheter

Hageentusiasten fra Årvoll har funnet en perfekt løsning

Therese Fossbakk på Årvoll er veldig fornøyd med Renovasjons- og gjenvinningsetatens tilbud om egen hageavfallsbeholder(Foto: Privat)

Etter en lang dag med luking, beskjæring og gressklipping sitter man ofte igjen med det samme problemet: Hva gjør man med alt avfallet? For mange betyr det skitne bagasjerom, lånehenger og venting på Haraldrud eller Grønmo.

Men hjemme i hagen i Dalen har det dukket opp en ny, grønn følgesvenn ved siden av de vanlige søppelkassene.

– Dette er en helt fantastisk løsning som flere burde benytte seg av, forteller Therese Fossbakk fra Årvoll.

Tjenesten er like enkel som den er genial: Oslo kommune ruller ut en egen beholder dedikert til hageavfall. En gang i måneden kommer renovasjonsbilen og tømmer den, akkurat som med restavfallet.

– For meg som kunde betyr dette at jeg slipper å lagre store hauger med kvist i hagen, og jeg slipper ikke minst å frakte alt i bil til nærmeste mottak, sier Therese.

Det er ikke bare komforten som er drivkraften bak begeistringen. Det handler også om bærekraft og sirkulærøkonomi i praksis. Ved at kommunen henter avfallet direkte, sikres det at ressursene blir håndtert riktig.

– Det er en utmerket løsning som gagner kommunen. De mottar hageavfall som de kan gjøre om til kompost og ny, næringsrik jord. Det er rett og slett en bra løsning for begge parter, forklarer Therese.

Mange er kanskje ikke klar over at dette tilbudet eksisterer, eller de tror det er en kostbar luksus. Men sannheten er at det koster lite i forhold til tidsbruken og logistikken man sparer.

– Jeg er meget fornøyd. Dette gjør det rett og slett mye morsommere å holde på i hagen når man vet at «ryddingen» går av seg selv, avslutter den glade hageeieren.

Les også: Dropp hengeren, la kommunen ta hageavfallet

Har du spørsmål om henting av hageavfall? Ta kontakt med kundeservice:

Mer informasjon om Oslo kommunes tilbud om henting av hageavfall finner du her…

Nyheter

Dag Vemund 50 år

Nyheter Sport Kultur Bli abonnent E-avis Hva skjer? Søk Logg inn Dalen

Lukk app-banner DalenKontakt oss Om oss Løssalgssteder Bli abonnent E-avis Dalsdebatt Dødsannonser MiljøforumOm GM Saker Organisasjon Høringsuttalelser Innmelding KundeservicePrivatannonser Bedriftsannonser Send inn gratulasjon Ledige stillinger Les som e-avisGå til arkivet Dag Vemund 50 årDag Vemund Ljung-Haanæs fyller 50 år.

Dag Vemund som bodde i Høybråtenveien 87 gjennom hele oppvekst- og studietiden, flyttet i 1996 til Gøteborg hvor han fortsatt bor. Kontakten med en stor vennekrets fra jus-studiet er fortsatt god og hyppig. Han har derfor valgt å markere dagen med å invitere disse, familien, slekt og mange gode venner fra Gøteborg til «To dager med åpent hus» i Høybråtenveien 87 C og 87 D, lørdag 4. og søndag 5.

Vi gleder oss til festen og gratulerer deg med dagen!

Uendelig mange fødselsdagsklemmer fra

Ru, mamma, pappa og Jan Erlend

Søk Logg inn Kontakt Adresse Trondheimsveien 459 0962 Oslo

Åpningstider Sentralbord mandag-fredag 08.30-16.30 Telefon 22 91 88 20

Dalen er bydelene Grorud, Bjerke, Alna og Stovner. Dalsposten er lokalavisen din!

© Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Dalsposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Tilknyttet Landslaget for lokalaviser – LLA

(function(){var s=document.createElement("script");s.id="mnm-widget";s.type="text/javascript";s.async=!0;s.setAttribute("data-params","{\"config\":\"699635d3-e8d3-4cd7-ad2b-c68b3464b7ce.json\",\"version\":\"2\"}");s.src="https://cdn.dialogapi.no/widget.v4.min.gz.js";document.getElementsByTagName("head")[0].appendChild(s)})(); Meld deg på vårt nyhetsbrev her!

Ansvarlig redaktør: Hjalmar Dalhaug jr.

${feature.properties.address}

Nyheter

Søkt studier? Disse var vanskeligst å komme inn på

Av Caroline Nyhus

Lege, psykolog og teknologi er de retningene det er aller vanskeligst å komme inn på. De krever både perfekte karakterer og tilleggspoeng om man skal klare å komme inn. Det viser tallene nå som førsteinntaket er klart.

• Medisin, Universitetet i Oslo, høst. Poenggrense: 69

• Medisin, NTNU. Poenggrense: 68,2

• Psykologi, Universitetet i Oslo, høst. Poenggrense: 68,2

• Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU. Poenggrense: 67,8

• Medisin, Universitetet i Oslo/Kristiansand, høst. Poenggrense: 67,6

• Medisin, Universitetet i Oslo, vår. Poenggrense: 67,5

• Psykologi, Universitetet i Oslo, vår. Poenggrense: 67,4

• Medisin, Universitetet i Oslo/Innlandet, høst. Poenggrense: 67,3

• Medisin, Universitetet i Bergen. Poenggrense: 67,2

• Medisin, Universitetet i Oslo/Kristiansand, vår. Poenggrense: 67,2

Det er rekordmange som har fått tilbud om studieplass i år, til stor glede for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

– Vi må møte framtidens utfordringer med kunnskap, og derfor prioriterer vi høyere utdanning. At flere enn noen gang får muligheten til å studere er viktig for både konkurransekraft og velferd framover. Til våre nye studenter: gratulerer med studieplass, vi trenger hver og en av dere, sier Aasland.

Helsefagene er et område som bare vil bli viktigere. I år økte antall søkere til medisin, mens sykepleie holder seg stabilt. 1474 søkere får plass på medisin, og 9421 søkere får plass på sykepleie.

– Etter en kraftig vekst i fjor er jeg glad for at tallet på sykepleie har stabilisert seg på et høyt nivå. Vi trenger mange sykepleiere framover, sier Aasland.

Svært mange av søkerne får plass på førstevalget. Hele 60 prosent har fått tilbud om plass på det studiet de aller helst vil ha.

Nyheter

Hedvig 7 år

Nyheter Sport Kultur Bli abonnent E-avis Hva skjer? Søk Logg inn Dalen

Lukk app-banner DalenKontakt oss Om oss Løssalgssteder Bli abonnent E-avis Dalsdebatt Dødsannonser MiljøforumOm GM Saker Organisasjon Høringsuttalelser Innmelding KundeservicePrivatannonser Bedriftsannonser Send inn gratulasjon Ledige stillinger Les som e-avisGå til arkivet Hedvig 7 årVerdens beste Hedvig fyller 7 år 26. juni!

Du er morsom, snill, nysgjerrig og smart. Veldig mange er veldig glad i deg. Ikke minst Sonja er heldig, som har verdens beste storesøster.

Feiring med klassen var forrige helg, og i dag blir det feiring med storfamilien. Vi gleder oss sammen med deg! Gratulerer med dagen!

Hilsen mamma og pappa, Sonja, tante Ragnhild og onkel Knut, Anton, mormor og morfar, farmor og farfar, onkel Lars og Boy.

Søk Logg inn Kontakt Adresse Trondheimsveien 459 0962 Oslo

Åpningstider Sentralbord mandag-fredag 08.30-16.30 Telefon 22 91 88 20

Dalen er bydelene Grorud, Bjerke, Alna og Stovner. Dalsposten er lokalavisen din!

© Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. Dalsposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Tilknyttet Landslaget for lokalaviser – LLA

(function(){var s=document.createElement("script");s.id="mnm-widget";s.type="text/javascript";s.async=!0;s.setAttribute("data-params","{\"config\":\"699635d3-e8d3-4cd7-ad2b-c68b3464b7ce.json\",\"version\":\"2\"}");s.src="https://cdn.dialogapi.no/widget.v4.min.gz.js";document.getElementsByTagName("head")[0].appendChild(s)})(); Meld deg på vårt nyhetsbrev her!

Ansvarlig redaktør: Hjalmar Dalhaug jr.

${feature.properties.address}

Nyheter

Informasjon fra Bydel Bjerke

Møtet blir også strømmet direkte via bydelens side på Facebook.

Åpen halvtime: Møtet starter med åpen halvtime der publikum gis anledning til å stille spørsmål eller fremme synspunkter uten debatt.

Ønsker du å fremme dine synspunkter i åpen halvtime? Send påmelding innen kl. 12 torsdag 11. juni til mari.boysen@bbj.oslo.kommune.no

Saksdokumentene er tilgjengelige på einnsyn.no

Et utdrag av saker til behandling:

Politiet kommer kl. 18.00 for å legge fram en situasjonsbeskrivelse av kriminaliteten i Bydel Bjerke. De vil utdype om det er spesifikke områder som peker seg ut, hva som kjennetegner situasjonen, og hvordan de jobber med dette. Møtet er åpent for alle.

Orienteringer til bydelsutvalget: Bydelsdirektør Gro Eilei Bøe – Orienterer om siste nytt fra bydelen.

Egil Husmo Leder, Bjerke bydelsutvalg

Møter i komiteer, råd og utvalg Alle møter er åpne for publikum. Se bydelens nettside for mer informasjon. https://www.oslo.kommune.no/bydel-bjerke/

Foto: Nikolay Kobets Freund

Bydel Bjerke og en rekke frivillige organisasjoner i vår bydel har mange ulike aktiviteter og turer til barn og ungdom i sommerferien.

Du finner oversikt over alle ferietilbud ved å gå på ungibjerke.no, eller laste ned appen ungibjerke.

Vi oppdaterer siden gjennom hele sommeren, så følg med.

Før du melder deg på, sjekk aldersgrensen på tilbudet og husk at du må bo eller gå på skole i Bydel Bjerke for å benytte deg av tilbudet.

Vi ønsker alle barn og ungdom en riktig god sommer.

Bydel Bjerke Tlf. 23 43 99 00 postmottak@bbj.oslo.kommune.no https://www.oslo.kommune.no/bydeler/bydel-bjerke/ Følg oss på Facebook…

Sport

Dalsposten · 27. juli 2026

Fotball

Før Norway Cup-eventyret starter må tribunen på Furuset lukes for ugress

Det er ikke store tribunen som ligger på sidelinja til Furuset kunstgress. Men når den er stappfull når det spilles fotball der under Norway Cup er det rundt hundre elleville supportere som finner sin plass der, og da er det greit at de kan se banen! I løpet av sommeren har det vokst seg til […]

Av Rolf E. Lindberg

Nok en gang skal fotballavdelingen i Furuset IF ta imot dommere, tilskuere og ikke minst tusener av fotballspillere i forbindelse med Norway Cup. Men før det kan utføres et eneste spark på ballen må alt være på stell på Furuset kunstgress ved IKEA og de mange banene på det enorme grøntarealet like ved – det innebærer ikke minst luking av tribunen.

I løpet av sommeren har det vokst seg til med ugress og allskens planter mellom tribuneradene.

Det er så vi knapt kan se barne- og ungdomsleder i Furuset IF, Athithyan Valuvan, sammen med Soufran (19) som er nylig utdannet fra Alnaskolen, samt de frivillige fotballspillerne i klubben, Nali (13) og Adyan (13), bak buskaset når de setter seg ned.

BLOMSTRENDE SITTEPLASS: Det har grodd godt til på tribunen som har plass til rundt 100 tilskuere. Men når Norway Cup blåses i gang kan publikum sitte trygt uten å få blomster mellom beina og andre steder! FOTO: Rolf E. Lindberg

– Det er noe av det første vi skal få gjort. Dette er imidlertid et godt eksempel på at det er mye arbeid som folk kanskje ikke tenker på som må ordnes opp i før Norway Cup settes i gang på søndag, smiler Athithyan.

Mye jobbing Ikke bare tribune, hele området skal skinne før Norway Cup settes i gang. I tillegg til 11-manns kunstgressbane, skal det også spilles på mange baner på det store grøntområdet like ved som må ryddes klart. Bare det å måle opp alle de banene der er mye jobbing. Så skal massevis av Norway-Cup plakater henges opp.

– Dessuten må alt til hovedkiosken og kiosken ute på gressletta fylles med varer. Det skal stekes vafler, kokes pølser og kaffen skal alltid være nykokt, understreker Athithyan.

FORELØPIG LUKKET: Ikke mye liv å se i kiosken på klubbhuset til Furuset Fotball IF. Men når Norway Cup starter til helga vil alle sluser åpnes for salg av pølser, sandwich, hamburgere, vafler og massevis av fristende drikke – både der og en mindre kiosk ute på fotballfeltene. Kiosksalget under Norway Cup er en betydelig inntekt for fotballavdelingen i Furuset IF. FOTO: Rolf E. Lindberg

Flere timer Medisintelt, planlegging av parkeringsopplegget. Tilgang til vann, spesielt hvis det blir skikkelig varmt. Dommere som skal tas hånd om. Flere av dem holder på her i flere timer og trenger inntak av både mat og drikke. Og så skal alle de frivillige som stiller opp organiseres. Pluss mange, mange flere detaljer.

– Det er ganske mye jobb, og forberedelsene er nøkkelen til suksess, slår Athithyan fast.

– Heldigvis er alle avdelingene i Furuset IF, ja egentlig hele lokalmiljøet, beriket med mange frivillige. Norway Cup er den desidert største dugnadsinnsatsen i løpet av året. Derfor er det godt å vite at dugnadsinnsatsen er stor – og vi vet at den vil bli det i år også. Hvis ikke hadde dette blitt en umulig oppgave å gjennomføre, påpeker Athithyan.

Oppgaven med å være med å arrangere Norway Cup medfører et stort ansvar. Men Athithyan kan love at alt som alltid er på stell når fotballeventyret setter i gang – og det vil det forbli gjennom hele turneringen.

STILLE FØR STORMEN: Når Norway Cup starter i helga vil det bli et yrende liv og fotballspill fra tidlig morgen til sent kveld på kunstgressbanen ved IKEA. FOTO: Rolf E. Lindberg

Betydelig inntektskilde Furuset IF har vært medarrangør i Norway Cup i flere år, og antall kamper som foregår på deres grunn har økt jevnt og trutt – et bevis på at klubben alltid har gjennomført sine oppgaver til punkt og prikke.

Økt antall kamper er selvsagt også viktig med tanke på kiosksalget, som er en svært betydelig inntektskilde for fotballavdelingen i klubben.

TOM FOTBALLBANE: Men bare vent – fra kommende helg vil det bli tusener av folk her for å oppleve Norway Cup som spillere og publikum. FOTO: Rolf E. Lindberg

Unike atmosfæren Athithyan håper så mange som mulig benytter de parkeringsplassene klubben har til rådighet og betaler for det med et smil, selv om det fortsatt er gratis å parkere på IKEA sine plasser.

– For det første støtter du det gode arbeidet i Furuset IF. Inntektene går både til klubbens medlemmer og lokalmiljøet generelt – i tillegg kan du bruke parkeringsbilletten på alle baner samme dag, sier Athithyan.

Selv om du ikke har noen i familien eller bekjente som skal være med å spille, er det ingen grunn til å holde seg borte.

– Møt opp og opplev den unike atmosfæren som alltid er en del av Norway Cup. Bli en del av verdens største fotballturnering, oppfordrer Athithyan.

– Dessuten er det mindre kaos her på Furuset, men den spesielle følelsen og opplevelsen er til stede for fullt, legger han til.

Fotball

Hasle-Løren stiller med rekordmange lag – og kaptein Aron og hans mannskap går for den store Norway Cup-pokalen

– Jeg er hverken hoven eller skrytete, men jeg mener helt ærlig at vi skal kunne gå helt til topps i årets Norway Cup, smiler Aron Darwich. – Ja, hvorfor skal de ikke det. Disse gutta kan sin fotball, slår trener Viggo Anthonsen fast. Han er også trener for Hasle-Løren sitt A-lag og styreleder i […]

Av Rolf E. Lindberg

Noen klubber stiller med få lag, mens andre stiller med mange. Under årets Norway Cup er det Hasle-Løren som stiller med flest lag av Dals-klubbene – og ett av dem er favoritter i Gutt 16-klassen!

– Ja, hvorfor skal de ikke det. Disse gutta kan sin fotball, slår trener Viggo Anthonsen fast. Han er også trener for Hasle-Løren sitt A-lag og styreleder i klubben.

Til finalen For tre år siden trente han laget som vant Norway Cup og Interkretsserien som 15-åringer og vant Adidas Cup og spilte seg helt fram til finalen i norgesmesterskapet som 16-åringer.

– Jeg mener at det 16 års-laget vi har nå er vel så bra. De tok bronse i fjorårets Dana-Cup og ble kretsmestere i Oslo. I år ligger de foreløpig på 2. plass i Interkretsserien. For all del, disse gutta har all mulig grunn til å tro at de kan vinne Norway Cup i år, sier Viggo.

Han legger til at de også har gode gutt 14- og jenter 13-lag som kan slå godt fra seg.

MÅLET KLART: Denne gjengen har kun ett mål når de gir seg i kast med Norway Cup. De skal vinne Gutt 16-klassen. Det er ikke skryt – de har kapasiteten til å klare det. NB – alle spillerne var ikke til stede da bildet ble tatt. FOTO: Rolf E. Lindberg

– Vi er en godt sammensveiset gjeng som også har gode relasjoner utenfor banen. Flere av oss har spilt sammen siden vi var syv år gamle. Vi kjenner hverandre ut og inn. Vi trener virkelig seriøst, og når vi spiller på vårt aller beste kan vi slå et hvilket som helst lag – og i Norway Cup har vi tenkt å gjøre nettopp det, sier Aron.

Han bærer kapteinsbindet fordi han har egenskapene som skal til for å lede et lag. Dessuten liker han å snakke og si det som det er, hvilket er nettopp hva en kaptein skal gjøre.

En ekstra motivasjon for laget er at flere av spillerne er lillebrødre til spillerne som vant Norway Cup for tre år siden.

– Nå er det vår tur, påpeker Aron.

Er gjennomtrente Laget holder på med de siste forberedelsene til Norway Cup. I løpet av uka er samtlige tilbake fra ferie, men alle har trent på egen hånd og har holdt kroppen i gang – etter instruks fra Peter Salia-Bao. Han er personlig trener på SATS og vet hva som skal til for å holde idrettskropper i gang.

– Disse guttene er gjennomtrente. Denne uka handler det om å få i gang kroppen skikkelig igjen. Få opp pusten, jobbe med bevegelighet, koordinasjon og utholdenhet. Fleksibilitet er også veldig viktig, sier Peter.

– Dessuten handler det om mentalitet. Lysten til å vinne og alltid være positiv, selv om det skulle butte imot noen ganger, legger han til.

VIKTIG RESSURS: Trener for gutt 16 og styreleder i Hasle-Løren, Viggo Anthonsen, får ikke understreket nok hvor viktig Peter Salia-Bao er for laget. Når han ikke jobber som personlig trener ved SATS, får han gutt 16-laget i topp form, både fysisk og mentalt. FOTO: Rolf E. Lindberg

Hans sønn spilte for det forrige storlaget til Hasle-Løren, og nå er det lillebroren som har lyst til å hente hjem en Norway Cup-pokal.

– Vi er heldige som har Peter med oss. Han betyr veldig mye. Jeg tviler på om andre lag i denne aldersgruppen har en kapasitet som ham i sine rekker, sier Viggo.

Fantastisk opplevelse Viggo fikk med seg kampene mot Frankrike, Elfenbenskysten og Brasil under VM i USA.

– En fantastisk opplevelse. Men nå er det Norway Cup som gjelder. Går vi til topps der, vil det selvsagt være like stort for oss. Og hvem vet, kanskje du ser en kommende landslagsspiller her på Lørenbanen i dag, smiler Viggo lurt.

Klubben har valgt å satse stort på Norway Cup i år og stiller med hele 32 lag – fra de yngste til de eldste. Ingen andre klubber i Dalen stiller med så mange lag.

– Vi tenker som så at Norway Cup er så mye mer enn fotball. Vi unner spillerne våre i alle aldre å få oppleve det eventyret Norway Cup er. Selvsagt skal de være med når «hele verden» tar turen til deres egen hjemby. Gå på sletta, treffe nye venner og virkelig ta inn over seg den store fotballfesten. Det skaper minner for livet, understreker Viggo.

Dalsposten ønsker alle lag fra Dalen lykke til i årets Norway Cup.

Dalens deltakende lag:

Etter å ha gått gjennom kampoppsettet har Dalsposten kommet fram til (med forbehold om at vi har oversett noe)) at følgende lag fra Dalen er med i årets Norway Cup:

Hasle-Løren IL (32 lag), Årvoll IL (26 lag), Linderud IL (22 lag), Høybråten & Stovner IL (17 lag), SF Grei (8 lag), Furuset IF (5 lag), Stovner SK (2 lag), Romsås IL (2 lag), Haugerud IF (2 lag), Lindeberg SK (2 lag), Ellingsrud IL (1 lag), Grorud IL (1 lag)

Fotball

Steinindustrifamilien fra Høybråten nedkjempet gruvearbeidernes sønner fra Kongsberg

Av Rolf E. Lindberg

Høybråten og Stovner IL mot Kongsberg. På sidelinja står bestefar Jan-Erik Bakk og pappa Morten Bakk for å heie på sønnen Noah Bakk og resten av spillerne på Høybråten og Stovner ILs gutt 13 lag. Da blir det på en måte steinindustrihistorie mot sølvgruvehistorie på fotballbanen – med 4-3-seier til førstnevnte!

Sport

– Vi hadde ikke flaks, vi fortjente det

Av Sindre Vang

Som en del av Ståle Solbakkens analyseapparat sørget Igor Aase fra Årvoll for at det norske landslaget visste akkurat hva som ventet dem i VM – lenge før avspark. Nå forteller han om arbeidet bak prestasjonen, det unike samholdet i troppen og Erling Braut Haalands offensive beskjed før England-kampen.

Fotball

Grorud finner ikke nettmaskene: Måltørke betyr at opprykkshåpet henger i en tynn tråd

Av Rolf E. Lindberg

Har et lag ikke evnen til å score mål er det bare å se langt etter poengene. Det hjelper heller ikke å dominere kamper, så lenge skuddforsøkene ender i stenger og tverrligger. Når det i tillegg brennes på straffe er det bare å konstatere at håpet om opprykk nærmest vil bli kun med håpet!

Sport

Nytt medaljedryss for OBK

Av Ørjan Fjell

Oslo Bryteklubb markerte seg sterkt da den internasjonale turneringen Oslo Wrestling Open gikk av stabelen på Lambertseter. Med seks medaljer og en tredjeplass i lagkonkurransen leverte klubben en av sine beste prestasjoner i turneringen.

Sport

Brage tapte for første gang – så fikk han treårskontrakt: – Føler meg bedre enn noen gang

Av Magnus Sæterbø

Etter et halvår med avlyste kamper, økonomisk stress og karrierens første nederlag, har pilene begynt å peke oppover for Brage Lange. Nå har kjempen på over to meter fått dansk promotør, ny kampdato og motivasjonen tilbake.

Sport

Gustav (20) sykler 6000 kilometer tvers over USA: – Jeg blir kalt gæren

Av Magnus Sæterbø

Mens mange på hans alder tilbringer sommeren på stranda, har Gustav fra Årvoll satt kursen fra Seattle til Washington D.C. på sykkel. Foran ham og onkel Erik ligger 6000 kilometer med prærie, fjell og amerikanske storbyer.

Sport

Norgesmester Camilla (20) leder det nye klatresenteret på Løren: – Det skal være noe for alle

Av Magnus Sæterbø

Klatreverket har åpnet sitt fjerde klatresenter – og denne gangen har turen kommet til Løren. Her har norgesmester Camilla Sørbotten Marcussen (20) fått klatring som heltidsjobb.

Kultur

Dalsposten · 27. juli 2026

Kultur

Frøydis og Chris har bestemt seg: Her er de som skal hogge seg gjennom steinhoggerhelga i august

– Mange kjente fjes og noen nye. Akkurat slik det ska være, smiler steinhoggerfestivalsjef Frøydis Arnesen. Det kommer Steinhoggere fra Canada til Australia Men Frøydis er langt fra alene om å gjøre dette til en festival utenom det vanlige. Ved sin side vil hun nok en gang ha «steinhoggerkongen» selv – Chris. Og ikke minst […]

Av Rolf E. Lindberg

Steinhoggerfestivalen i Steinhoggerhagen på Grorud har med tiden blitt en av de mest besøkte og bejublede festivalene på sommerstid. En festival som trekker til seg et stort publikum også langt utenfor dalen. Nå kan Frøydis Arnesen og Chris Fleury presentere årets steinhoggere som er plukket ut til å delta.

Det kommer Steinhoggere fra Canada til Australia

Men Frøydis er langt fra alene om å gjøre dette til en festival utenom det vanlige. Ved sin side vil hun nok en gang ha «steinhoggerkongen» selv – Chris. Og ikke minst vil museumsleder Kirsten Berrum ved Steinhoggermuseet og en stor gjeng fra Dalen Historielag være med og nok en gang sørge for at den gamle steinhoggerkulturen på Grorud blir gjenskapt gjennom denne festivalen.

I tillegg er det en gjeng med frivillige som stiller opp!

FRIVILLIG MANN: Ole Jørgen Pettersen stiller alltid opp som frivillig under Steinhoggerfestivalen. Vi regner med at den tidligere kultursjefen i Bydel Grorud tar nye økter også i år – men da må han i såfall hente frem T-skjorta han fikk fra Frøydis Arnesen i fjor. FOTO: Rolf E. Lindberg

Årets festival vil finne sted 14-16. august.

I fjor fikk Steinhoggerfestivalen Bydel Groruds kulturpris – det kan du lese mer om her:

https://dalsposten.no/nyheter/etter-10-ar-har-med-steinhoggerfestival-pa-grorud-kunne-froydis-og-chris-velfortjent-motta-bydelens-kulturpris/

AKIRA INMAN – CANADA FOTO: Picasa

Akira er et kjent fjes på Steinhoggerfestivalen, etter å ha deltatt nesten hvert år siden 2018. Han har bakgrunn innen restaurasjon av historiske bygninger og bygging av tørrmur.

Da han studerte steinhogging i London ble han kjent med Norge gjennom et reisestipend. Løftet om utmerkede barnehager, samt adgang til fjell der han kunne campe uten å treffe bjørner, fristet ham til å slå seg ned i Stavanger. Han jobber for tiden fulltid som steinhogger ved restaurasjonsprosjektet Stavanger Domkirke 2025.

Akira betrakter Steinhoggerfestivalen som en mulighet til å ta en pause i hverdagen og spise Chris sin herlige mat, og om det betyr at han må hogge ut en skulptur, så får han bare gjøre det. Han synes også at festivalen er en god mulighet til å minne om at dette tradisjonelle håndverket ikke er glemt.

Andrew er engelsk, født i 1972. Han har deltatt i Steinhoggerfestivalen hvert år fra begynnelsen i 2016. Da var han den eneste som våget seg på den harde Grorudgranitten, og hogde ut et nydelig relieff han kalte «Madonna og barnet». Hittil har ingen andre utfordret ham på det.

Andrew er utdannet steinhogger og konservator ved Weymouth College i Dorset i England, og arbeider med konservering av historiske bygninger.

Samtidig har han utført oppdrag som tilkomsttekniker i de sørvestlige delene av landet; på mange kirker, deriblant Salisbury Cathedral, slott som Berkeley Castle og monumenter som Mamhead-monumentet ved Exeter.

Anita er 32 år og kommer fra Trondheim, der hun startet som lærling til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider i 2017. Hun tok fagbrev i 2021 og har nå jobbet der i 9 år. Anita stortrives i jobben med å restaurere Nidarosdomen. Hun sier selv at hun ikke har særlig mye erfaring med skulpturhogging foruten steinhoggerfestivaler, men synes det er gøy å utfordre seg selv på noe hun ikke gjør så ofte.

Christian er fra Danmark, født I 1991. Han er utlært steinhogger fra EUC Sjælland i Haslev, og mottok i 2016 Haandværkerforeningens bronsemedalje for sitt svennestykke. Læretiden gjennomførte han hos Raadvad Stenhuggeri, hvor han bl.a. sto for nyhogging av sandstein til forskjellige danske slott, som Ledreborg, Frederiksborg, Fredensborg og hovedsakelig Stockholms Slott i Sverige.

Christian har deltatt i Steinhoggerfestivalen hvert år siden 2019.

Daniel er spansk, men bor nå i Danmark. Han ble i 2009 utdannet billedhogger ved Accademia de Belle Arti di Carrara i Italia, og arbeider som verksteds- og undervisningsassistent ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København.

I 2021 ble Daniels kunstverk Panta Rhei avduket foran den nyoppførte svømmehallen i Frederikssund. Verket er en marmorskulptur med inngraverte motiver på yttersidene og motiver i mosaikk på innsidene.

Daniel sier selv: «Mitt arbeid som billedhogger har utviklet seg mellom stein og metall, forstått ikke bare som materialer, men som territorier for motstand, minne og transformasjon. Den direkte erfaringen med blokken, vekten, verktøyet og den langsomme prosessen har alltid vært kjernen i min praksis».

Eric (født 1992) er fra Canada, men flyttet til Norge i 2018. Eric er ingeniør, men på fritiden driver han med skriving, musikk og tegning. Han hadde så vidt forsøkt seg på steinhogging da han ble med på Steinhoggerfestivalen i 2018, og gjorde en imponerende jobb med sin vikingskip-stavn, som fikk tittelen «Veien hjem». Siden den gang har Eric deltatt i Steinhoggerfestivalen nesten hvert år, og har blitt en meget dyktig steinhogger.

HARRIET BAILEY – STORBRITANNIA

HARRIET BAILEY – STORBRITANNIA

Harriet er steinhogger ved York Minster, der hun nylig fullførte læretiden. I tillegg til steinhogging, reparasjoner og konservering får hun mulighet til å hogge ut gotisk bladverk og krabber til bygningen. Harriet liker å hogge i stein på jobb, hjemme og på festivaler, og gleder seg til å komme til Norge og forsøke seg på kleberstein.

Henning er trønder. Han er utdannet teknisk tegner, men begynte sin utdanning ved Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider (NDR) i 1995, og har arbeidet der som restaureringstekniker/steinhogger siden. Har en bachelorgrad i teknisk bygningsvern og restaurering.

Han har deltatt på flere steinhoggerfestivaler, deriblant York, Canterbury, Lincoln, Halifax, Fertorakos, Budapest, og ikke minst Trondheim.

I 2025 deltok han for første gang på Steinhoggerfestivalen på Grorud.

Joe Milne er en av de tre som har deltatt i Steinhoggerfestivalen hvert år siden begynnelsen i 2016. Han har studert steinhogging ved Weymouth College og arbeider nå ved Exeter Cathedral, og hans spesialfelt er konservering av historisk stein.

Joe er en ytterst allsidig skulptør, som alltid overrasker med nye ideer, fra et japansk troll via et slott med ørsmå detaljer, til et bedårende skalldyr.

Vi gleder oss virkelig til å se hva han har tenkt ut i år.

Johannes Klem er opprinnelig fra sør-Tyskland og utdannet som steinhogger i Freiburg, og har senere tatt en bachelor i teknisk bygningsvern ved NTNU.

Etter jobbing i Frankrike og Storbritannia bor han nå i Rissa, og har siden 2014 vært steinhogger ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).

Til en utstilling i Erkebispegården i Trondheim med temaet «sjakk», hogde Johannes i 2020 ut sjakkbrikken «Skjoldbiteren» fra de verdenskjente Lewis-sjakkbrikkene. I 2024 hogg Johannes ut en skulptur av Magnus Lagabøte til en utstilling på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

MAGNE MWAKISU – NORGE/TANZANIA

MAGNE MWAKISU – NORGE/TANZANIA

Magne er født i Tanzania, der moren hans kommer fra, men er oppvokst på Ellingsrud i Oslo. Han kontaktet Steinhoggerfestivalen fordi han hadde lyst til å lære seg å hogge i stein, og ble ganske snart styremedlem. Nå er Magne lærling i Forenede Stenhuggerier APS i København. Magne har deltatt i Steinhoggerfestivalen siden 2023.

Mario er italiensk, men bor nå i Danmark. Han har arbeidet som profesjonell skulptør siden 2012. Etter et års læretid i Carrera begynte han å ta private oppdrag, samtidig som han jobbet for forskjellige firmaer i Italia, New York, Sydney og nå Danmark.

Han begynte å hogge skulptur i 2008, ved Kunstakademiet i Firenze i Italia, der han studerte i fire år. Før han begynte steinhoggerutdannelsen studerte Mario malekunst.

En gammel venn av Steinhoggerfestivalen er tilbake! Mark Luscombe, født i 1964 i Storbritannia, er nederlandsk statsborger. Han begynte på sin fireårige lærlingutdannelse som monumenthogger og skulptør som 16-åring, og har senere spesialisert seg innen klassisk restaurasjon av steinbygninger. For tiden jobber han for Potier Stone i Belgia.

Han har deltatt ved mange forskjellige og prestisjetunge prosjekter, som Salisbury Cathedral, Winchester Cathedral, Hampton Court, Culldringha House i Irland og Kurhaus Scheveningen i Nederland.

Mark er kjent for sine forskjellige bjørneskulpturer, og sist han var med på festivalen, i 2022, lagde han like gjerne to av dem!

MERYEM SIEMMOND – STORBRITANNIA/TYRKIA

MERYEM SIEMMOND – STORBRITANNIA/TYRKIA

Meryem mener at kreativitet ganske enkelt er et menneskelig instinkt, at det er dette som er å være menneske.

Steinens naturlige skjønnhet er vanligvis hennes startpunkt for å utforske organiske former. Stilen hennes ligger et sted mellom realisme og det abstrakte, og lar vår fantasi gjøre det den skal gjøre: Magisk realisme.

Meryem sier at det er noe meditativt over å skape en skulptur, fra de tidligste stadiene der steinen tar form, til de lange timene med polering for hånd. Steinens naturlige eleganse, solide natur og allsidighet gjør opplevelsen avhengighetsskapende.

Meryem deltar i internasjonale workshops både som lærer og deltaker, og det er mulig å få undervisning hos henne i Butley Mills Studios. Hun foretrekker å bruke steiner som er forkastet i bruddene. En dag skriver hun kanskje ned sine morsomme historier om å bære stein i bagasjen.

Oliver er fra Wales, født i 1966. Han har vært steinhoggermester i mer enn 30 år, og har arbeidet seg opp fra bygningsarbeider til finhogger og skulptør.

Han har solgt mengder av skulpturer og vunnet flere priser i stein- og kunstsymposier i Europa og resten av verden. Blant annet vant han sponsorprisen i steinhoggerkonkurransen i Gloucester i England i 2015, tok førsteplassen i skulptursymposiet i Pontebba i Italia i 2018, tredje plass i Harbin i Kina i 2018, kunstnernes pris i snøskulpturkonkurransen i Kiruna i Sverige i 2015.

Han har også deltatt i flere skulpturkonkurranser og utstillinger i Canada, USA, Frankrike og Østerrike. Oliver er også kaptein for Storbritannias snøskulptur-lag, og har lagd snøskulpturer i Japan og Tromsø, blant mange andre steder. I år konkurrerte han i Silverskate Festival in Edmonton, Canada

Olivers største prosjekt hittil er en rosefontene av rød sandstein, som han hogde ut til Hampshire-politiets minnepark i Southampton. Han er en av de tre som har deltatt i Steinhoggerfestivalen hvert år siden begynnelsen i 2016.

Sean er et nytt medlem av Steinhoggerfestival-familien, og vår første deltaker fra Irland! Han er 31 år og tredjegenerasjons steinhogger, selvlært finhogger, og grunnlegger av Pure Stone. Siden han vokste opp i bransjen har steinarbeid ligget i blodet hans.

Han forelsket seg i finsteinhogging og skulptur, og lærte det på egen hånd. Arbeidene hans kombinerer det harde arbeidet som er nedarvet fra familien med en dyp interesse for steinens egenskaper og historisk design.

Han har spesialisert seg på arkitektonisk steinhogging og nybygg, og bruker steinens unike personlighet, enten det er granitt, sandstein eller kalkstein. Han er stolt av å bære familiearven videre, samtidig som han tøyer sine egne grenser med hammer og meisel på årets festival.

STEFAN TRAUM – ROMANIA/SVERIGE

STEFAN TRAUM – ROMANIA/SVERIGE

Stefan Traum er født i Romania i 1958, og begynte å arbeide som steinhogger på 80-tallet, ved Parlamentspalasset i Bucuresti. I 1990 flyttet han til Sverige, der han fortsatte som steinhogger i et lite firma som produserte gravstøtter.

Senere flyttet han med familien til Helsingborg, og der var det ikke jobber å få i steinbransjen, så han fikk seg arbeid som metallarbeider. Samtidig drev han sitt eget firma som framstilte små gjenstander av stein.

I 2012 hadde årene som steinhogger satt sitt preg på kroppen, og Stefan foretok et karrierebytte. Han jobbet som pleier i en omsorgsbolig fram til han pensjonerte seg i 2023. Men han la aldri steinhoggingen helt på hylla, og deltar i år for tredje gang på Steinhoggerfestivalen på Grorud.

Terry ble født I 1960 som australier i Papua New Guinea. Han har bodd i Danmark de siste 25 årene, og det var der han utdannet seg til steinhogger og senere var lærer ved den samme tekniske høyskolen.

Nå driver Terry sitt eget firma, Valsølille Stenhuggeri. Terry liker å jobbe med varierte prosjekter, fra personlige gravsteiner, skrifthogging og pyntegjenstander til bygningsrestaurasjon og andre bestillingsarbeider.

En av de mest populære steinhoggerene som har vært med på festivalen de seneste årene er Maria «Scotty» Oberstein. Hun er tilbake i år, men ikke som deltaker. Hun skal lede og være instruktør for det gratis steinhoggerkurset for ungdommer mellom 13-18 år som skal foregå under festivalen.

MARIA «SCOTTY» OBERSTEIN FOTO: Rolf E. Lindberg

Det kan du lese mer om her:

https://dalsposten.no/bildeserier/gratis-kurs-i-steinhogging-med-steinhoggerfavoritten-scotty-som-instruktor/

Kultur

En klatrende rektor – hvor befinner Kjell Ove seg?

Av Rolf E. Lindberg

Kjell Ove Hauge er en norsk pedagog, skoleleder, sakprosaforfatter og tidligere friidrettsutøver. Siden 2013 har han vært rektor ved Kuben videregående skole i Oslo. Nå har han tatt over stafettpinnen i årets «Sommergjett’n» etter hockeylegende Mats Zuccarello og tatt seg fram til steder i Dalen det blir opp til deg å finne ut av hvor!

Kultur

Generalsekretæren på flyttefot: Parken skal oppgraderes

Av Rolf E. Lindberg

Etter å ha stått på samme plass på Trygve Lies plass i 32 år, har nå statuen/bautaen av Trygve Lie blitt flyttet på. Det skyldes at plassen skal både oppgraderes og utvides. Når prosjektet er gjennomført, vil FNs første generalsekretær få en plassering som er bedre og mer verdig enn den var.

Kultur

Bjørn holder den juridiske koken gående gjennom sommervarmen

Av Rolf E. Lindberg

Bjørn E. Engstrøm har hatt en lang juridisk karriere. Men selv om han for lengst har kommet seg godt inn i pensjonisttilværelsen, klarer han ikke å holde seg borte fra jus og lovverk. Hans juridiske hode holder koken i sommervarmen gjennom oppgradering av lovverk og ny juridisk litteratur.

Kultur

Det ukrainske kjæresteparet kastet til seg sommerens mest unike suvenir

Av Caroline Nyhus

David og Angelina fra Ukraina har vært på besøk hos førstnevntes bror i en måned. Mellom fine sommerdager og opplevelser av Dalen og Oslo, fikk de denne torsdagen muligheten til å få med seg en suvenir som det er helt garantert at ingen hjemme har.

Kultur

Bright (35) spilte bort millioner: – Jeg levde store deler av livet mitt på en løgn

Av Magnus Sæterbø

Da fotballdrømmen brast og musikken ikke gikk som planlagt, ble gambling en flukt for Bright Owusu (35). Nå har Romsås-gutten vært spillefri siden november 2024 – og deler hele historien i en åpenhjertig dokumentarserie som nå ligger ute på YouTube.

Kultur

Der hockeyeventyret begynte for Mats Zuccarello

Av Rolf E. Lindberg

Det kommer ikke som noen overraskelse at svaret på ukas «Sommer-gjett’n» er Lørenbanen – selv om Mats Zuccarello først og fremst befant seg inne i Lørenhallen da han som 5-åring tok noen av sine første vaklende skøyteteskjær på hockeyisen.

Kultur

– Livet skal feires, hver eneste dag

Av Magnus Sæterbø

Med sterke farger, personlige erfaringer og en nyfunnet lidenskap inviterer Runa-Helene Larsson publikum inn i sin aller første kunstutstilling. På Årvoll gård handler alt om å se muligheter – og å feire livet, hver eneste dag.

Kultur

Dette skal bli til ett stort kunstverk, foredlet av den kjente popkunstneren Ronny Bank

Av Rolf E. Lindberg

Etter tre ukers sommerjobbing i regi av Líf Laga samlet de arbeidende ungdommene seg på Liastua for å markere avslutningen på endt innsats – med hyggelig samvær og kunstnerisk utfoldelse sammen med popkunstneren Ronny Bank.

Næring

Dalsposten · 27. juli 2026

Næring

Lei av kebab og smashburger – nå satser kompisene på biff

For en drøy uke siden åpnet Steak-Out ved Linderud senter. Bak konseptet står tre unge gründere fra Dalen, som mener det finnes mer enn nok kebab, pizza og smashburgere fra før. – Vi er noen unge karer som hadde lyst til å gjøre noe nytt for nærmiljøet. Vi ville tilby ordentlig kjøtt og proteiner til […]

Av Magnus Sæterbø

Tre kompiser fra Ammerud ville gi nærmiljøet noe annet enn den vanlige hurtigmaten. Nå serverer de entrecôte fra en ny matvogn utenfor Linderud senter – og har allerede gått tomme for kjøtt flere ganger.

– Vi er noen unge karer som hadde lyst til å gjøre noe nytt for nærmiljøet. Vi ville tilby ordentlig kjøtt og proteiner til dem som trener, eller bare har lyst på et skikkelig måltid, forteller markedsføringsansvarlig Alexander Johansen (22).

Han beskriver seg selv som «ansiktet utad», mens de to andre kompisene står bak selve ideen.

– De lager mye biff hjemme og trener mye. Tanken var egentlig: Hvorfor ikke la andre få smake på biffen vi lager selv?

Marketing-ansvarlig, Alexander Johansen (22).

Selv om matvognen foreløpig bare har vært åpen i halvannen uke, har det vært hektiske dager for de tre gründerne.

– Det har vært fullt kjør. Vi har vært utsolgt flere ganger og har fått en masse tilbakemeldinger, både positive og konstruktive. Noen ønsker mer dressing eller litt mer av noe annet. Vi tar til oss alt vi får høre og forsøker å bli bedre, sier Johansen.

Han opplever at mange setter pris på at det har kommet et nytt alternativ til området.

– Folk sier det er kult at vi selger noe annet enn kebab og burger. Mange er lei av at alle skal selge det samme. Vi prøver å gjøre noe som ikke alle andre allerede har gjort.

Kundene spenner samtidig over et langt større aldersspenn enn gründerne først hadde sett for seg. Noen kommer innom etter jobb, mens andre har oppdaget Steak-Out gjennom sosiale medier.

– Vi får voksne mennesker som kommer rett fra jobb, men også barn som har sett oss på TikTok. De kan komme og si nøyaktig hvilken dressing de skal ha, fordi de har sett den i en video. Det er morsomt at vi når så mange forskjellige mennesker.

PÅ MENYEN: Steak-Out satser på biff som et alternativ til kebab, pizza og smashburger.

Biff forbindes gjerne med restaurantbesøk og en høyere prislapp enn annen hurtigmat. For de tre kompisene har derfor regnestykket vært en viktig del av oppstarten.

Porsjonene og prisene må tilpasses slik at tilbudet både er overkommelig for kundene og økonomisk forsvarlig for bedriften.

– Vi satte opp prisene med ti til tjue kroner fordi vi merket at vi tapte litt for mye penger med de første prisene. Nå går det omtrent i null, og kundene virker fornøyde. Ingen har klaget på prisene, så da beholder vi dem slik foreløpig.

Johansen understreker at fornøyde kunder er det aller viktigste i etableringsfasen.

– Hvis kunden er fornøyd, forteller vedkommende det videre til andre. Det er sånn vi kan bygge oss opp.

SMAKER PÅ: Saif Ullah Ansari (21) tok turen innom Steak-Out og kjøpte seg en boks med biff og tilbehør.

Steak-Out ønsker ikke først og fremst å bli oppfattet som enda et tradisjonelt gatekjøkken. Ambisjonen er å gi kundene et alternativ med ordentlig kjøtt i sentrum.

– Vi prøver å promotere et litt sunnere alternativ. Pommes frites er selvfølgelig ikke det sunneste som finnes, men sammen med godt kjøtt, grønnsaker og løk mener vi at det blir et bedre alternativ enn mye annen hurtigmat, sier Johansen.

Han mener at kundene gjerne kan betale noen kroner ekstra for bedre råvarer.

– Det finnes mange som kjøper kebab eller McDonald’s ofte. Da mener vi det kan være verdt å betale litt mer for ordentlig kjøtt.

Samtidig legger han ikke skjul på at ambisjonene også handler om å skape den neste lokale mathypen.

– Nå føler vi kanskje at smashburger-hypen har begynt å roe seg litt. Da håper vi at hypen går videre til Steak-Out.

BOSSEN I VINDUET: Ali Qasim (26) serverer både biff og godt humør fra luka i Steak-Out-vogna.

Plasseringen utenfor Linderud senter mener gründerne er godt egnet for konseptet. Matvognen er synlig fra Trondheimsveien, samtidig som både T-banen, bussholdeplassen, treningssenteret og Linderud gård ligger i nærheten.

– Mange kjører forbi og ser en ny matvogn. Da blir de nysgjerrige og vil prøve. I tillegg er dette et nærsenter hvor mange er innom for å handle eller trene, sier Johansen.

Foreløpig har Steak-Out skrevet kontrakt om å bli stående ved senteret i ett år. Dersom mottakelsen fortsetter å være god, kan det bli aktuelt å forlenge avtalen – og på sikt utvide konseptet.

– Hvis dette går bra, kan vi tenke oss å starte enda en vogn. Da må vi også ansette flere.

Kompisene ønsker gjerne å gi lokale ungdommer arbeidserfaring. Lillebroren til en av gründerne har allerede fått prøve seg i matvognen.

– Vi vil gi unge muligheten til å tjene litt penger og lære hvordan arbeidslivet fungerer. Det handler om å få ansvar og ikke bare sitte på sofaen og spille Fortnite hele dagen, sier Johansen.

Dalsdebatt

Dalsposten · 27. juli 2026

Dalsdebatt

Fattig trøst for Jon Tommy Kojen

Vi har tidligere lest om både unge, ferske politikere og drevne politikere som blir møtt med både trusler, hets og sjikanering, som for eksempel Arina Aamir og Rashid Nawaz. Homofile, jøder og andre får også smake hetsen, ja også kjente og kjære idrettsutøvere får sin dose. Ståle Solbakken hadde dessverre rett da han forleden dag […]

Av Ørjan Fjell

Vi fikk i onsdagens avis lese en trist og urovekkende historie fra Jon Tommy Kojen. Dessverre er det i dagens samfunn blitt en kjent historie. Problemet er dessverre ikke forbeholdt verken styreledere eller styremedlemmer i borettslag.

Ståle Solbakken hadde dessverre rett da han forleden dag uttalte at «det er slik verden nå er blitt» i sammenheng med truslene og sjikaneringen Alexander Sørloth og hans nærmeste er blitt utsatt for.

Personlig er jeg en hvit eldre mann, og med årene har naturen bidratt til at jeg også er blitt skinhead. Det, i kombinasjon med at jeg er styreleder i et borettslag, har således kvalifisert meg til å bli omtalt som både rasist, homofob, uærlig og andre mindre hyggelige ting.

Anonyme telefonoppringninger, anonyme skriv og oppslag i nabolaget inneholdende trusler og sjikanering, samt hærverk, er jeg også blitt «tilgodesett» med.

Personlig er ikke dette et problem for meg, jeg bryr meg ikke. 99 prosent av alle mennesker jeg møter, både privat og gjennom vervet i borettslaget, er gode, hyggelige og fine mennesker. Den ene prosenten klarer ikke å verken skremme meg eller ødelegge dagen min.

Imidlertid har jeg dessverre opplevd styremedlemmer som både har vært redde og fortvilte, og noen har sluttet i sine verv etter ubehagelige og skremmende opplevelser.

Det er derfor blitt en nødvendighet å informere borettslagets valgkomité om at de dessverre må forberede potensielle framtidige styremedlemmer på at å påta seg et slikt verv vil kunne innebære trakassering og sjikanering.

Det er selvfølgelig både tragisk og helt uakseptabelt.

Kojen har derfor et svært godt og viktig poeng når han spør om hvem som i framtiden vil eller tør påta seg verv i et borettslag, eller for eksempel engasjere seg politisk.

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

Han har og helt rett når han sier at man må akseptere kritikk, det er en del av demokratiet, og det skal vi verdsette. Imidlertid er det en side ved demokratiet som enkelte ikke helt får med seg. Det å akseptere og respektere uenighet, og ikke minst akseptere flertallets bestemmelser er det enkelte som sliter med.

Et styre eller en styreleder lager ikke lover og regler, disse representantene er valgt av sine naboer til å drifte borettslaget etter retningslinjer og regler utarbeidet av nettopp flertallet blant beboerne

Hva er så årsaken til at noen finner glede i å trakassere og sjikanere andre mennesker?

Først og fremst vil jeg minne om det jeg innledningsvis sa, at trakassering og sjikanering rammer alle typer mennesker. Det innebærer at du blant de som sjikanerer og trakasserer også finner alle typer mennesker.

Blant den ene prosenten som finner glede i å trakassere og sjikanere har jeg opplevd gamle, unge, norske, utenlandske, heterofile og homofile – fellesnevneren og svaret på problemet ligger ikke hos den eller de som blir trakassert, men hos den som trakasserer.

De som sjikanerer og trakasserer finnes blant alle typer mennesker uavhengig av farge, tro, legning eller annet, og de har av ulike og uforståelige årsaker et sørgelig behov for å såre, plage eller skremme andre.

Så hva gjør vi? Skal vi slå oss til ro med at det bare er slik verden er blitt?

Hva med at vi slutter med å være så skråsikre på hvordan andre mennesker er før vi blir bedre kjent med dem? Hva med å droppe å dele mennesker inn i grupper og båser? Og hva med å holde oss til fakta, være saklige og ikke minst huske på at selv de du er mest uenig med ikke er dårlige mennesker, de bare mener noe annet enn deg.

Og så, nesten viktigst av alt, tenk på hvilke ord du bruker om andre. Alle kan vel være enig i at Trump ikke har et språk og en tone vi liker. Men alt begynner et sted. Hva med politikere som syns det er greit å etablere en liste over medmennesker kalt «skammens vegg» fordi man er uenig politisk?

Advarer: Hets kan skremme vekk frivillige

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

Hva med de her i Dalen som ønsker endringer og forbedringer i sitt nærmiljø ved å bruke ord og retorikk for å skape et skille og en type misunnelse og forakt mellom mennesker i samme by, ja nærmest sverte for eksempel de som bor i Holmenkollåsen eller i Oslo vest? Hvorfor stemple en hel gruppe mennesker som minusvarianter i stedet for å snakke saklig og generelt om innvandringspolitikk?

Mest av alt håper jeg at ingen får lyst til å bygge fronter mellom mennesker, eller snakke stygt eller nedsettende om noen, men får du lyst, kan du ikke heller bare gjøre som Åge Aleksandersen ba oss om;

Edvin Hammervold, styreleder Rødtvedt borettslag

Dalsdebatt

OBOS har tatt grep, eller tar de kvelertak?

Er OBOS blitt en fiende av byens befolkning, kan man spørre seg. Og så kan en gå tilbake i historien og se på hva OBOS har stått for, helt til det på slutten av 1970-tallet ble andre koster i rådhuset og målet tilsynelatende ble å tjene penger, mer enn å drive boligutbygging til det beste […]

Av Caroline Nyhus

I Dalsposten onsdag 15. juni kunne vi lese om nye planer for OBOS på Vollebekk. De første planene ble aldri velsignet, verken av naboer eller Plan-og bygningsetaten. Bygget ble for ruvende, 18 etasjer blant andre blokker på 6 og 8 etasjer, kunne for skams skyld ikke godkjennes. Men OBOS velger å slenge omtrent like håpløse planer på bordet nok en gang. Vi har tatt grep, heter det fra OBOS nå, de sminker den gamle horen, unnskyld uttrykket, men det er så beskrivende. Her er det fasader og materialbruk som skal rette på uhyrlighetene, de pynter bygget med med nye fasader og annerledes materialbruk, keramiske fasadefliser skal nok gjøre vei i vellinga og gi sus i serken. Men skolegården legges i skygge og 18 etasjer har aldri vært innenfor planene på Vollebekk.

Ny runde med høyhuset på Vollebekk

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

I Store Norske Leksikon heter det:

«OBOS er Norges største boligbyggelag med rundt 620.000 medlemmer, hvorav vel 17.000 i Sverige. Ved utgangen av 2024 hadde OBOS 285.592 boliger og 5458 boligselskaper til forvaltning. Det vil si at OBOS forvalter nærmere 20 prosent av boligmassen i Norge. OBOS har som mål å bygge og forvalte boliger for medlemmene.

Da forløperen til OBOS ble startet i 1929 var den kooperative modellen et forsøk på å løsrive seg fra de kapitalistiske markedskreftene. I 1935 inngikk OOBS et samarbeid med Oslo kommune og skiftet navn til Oslo Bolig og Sparelag – OBOS. OBOS ble kommunens byggende organ. Husbanken og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) ble stiftet og ble viktige aktører i oppbyggingen av den norske velferdsstaten i form av sosial boligbygging. Målsettingen var å bygge «en høvelig bolig til en akseptabel pris», slik det het i flere stortingsmeldinger.

Etter hvert kom det som skulle bli den norske modellen for boligbygging, der staten sto for finansiering og lovgivning og kommunene regulerte og skaffet rimelige tomter. Private, inklusive boligkooperasjonen sto for boligbyggingen og de kooperative boligene ble pris- og omsetningskontrollert for sikre at de offentlige subsidiene forble i boligene og ikke tatt ut av den enkelte beboer dersom/når hen skulle selge boligen.

På 1970-tallet finansierte Husbanken rundt 75 prosent av boligene som ble bygget i Norge, og boligkooperasjonen stod for om lag 15 prosent. I Oslo sto OBOS for rundt 40 prosent av boligbyggingen. Boutgiftene ble holdt nede gjennom pris- og omsetningskontroll. Husbanken stilte krav til boligens utforming der minstestandarden var 50 kvadratmeter. Med liberaliseringen på 1980-tallet ble all prisregulering og Husbankens kvalitetskrav fjernet. Bokostnadene har skutt i været, og kvaliteten på de minste leilighetene er blitt betydelig redusert. I 2022 praktiserte Oslo en minstestandard på 35 kvadratmeter.

På det generelle plan har dårlige planer, høy arealutnyttelse med lite sol til utearealene samt en monoton arkitektur blitt sterkt kritisert.

Den første OBOS-administrasjonen fikk lokaler i Skippergata (Oslo) og besto fra begynnelsen av av en forretningsfører/direktør, en kassererske, en kontorsjef og en kontordame. Etter hvert ble det ansatt en arkitekt og to byggekontrollører. Ved utgangen av 2021 hadde OBOS 2622 ansatte.

Det er kanskje et tankekors at OBOS setter seg opp mot byens beboere. Er målet at OBOS kun skal tjene penger slik at de skal lønne sine 2622 ansatte, eller er målet å bygge og forvalte boliger til en høvelig pris for sine medlemmer?

Man kan saktens undre seg over hva OBOS har for mål i dag, når de stadig ligger i krig med sine «egne» naboer for å bygge ut høyhus langt over det antall meter og antall etasjer Oslo kommune har satt som mål. Vi har tatt grep, heter det fra ledelsen i OBOS, kanskje det hadde vært tjenlig å se på hvilke grep de tar. Det nytter ikke bare å endre utseende av et monsterbygg, naboene vil ikke ha dette. Det hjelper ikke med dialog dersom det eneste en er innstilt på er å tviholde på egne ideer, det er ikke dialog men diktat og overkjøring.

Dalsdebatt

Arven etter Karpe (Diem) er talenter fra Dalen

Blant sangene som ble spilt av på hovedscenen var «Karpe4life». I sangen synger Chirag «Jeg vet de håper de kan trylle, for å det er én ting å fylle, og det er fortsatt våre sko…». Før sangen ble fremført på hovedscenen, ble hele ettermælet samlet på en annen scene. Kameramannen til Karpe, Michael «Mike» Ray […]

Av Ørjan Fjell

Karpe World varte i 3 dager og samlet omkring 120.000 mennesker. Det er nesten like mange som bor i Dalen. Hyllesten av Karpe har ikke latt vente på seg. Journalister kaster 6’ere på terningene, politikere som beskriver Karpe sin samlende effekt på samfunnet og titusener av hverdagslige nordmenn som deler gledesstårer på sosiale medier. Det er ingen tvil om at Karpe har satt lista høyt.

Før sangen ble fremført på hovedscenen, ble hele ettermælet samlet på en annen scene. Kameramannen til Karpe, Michael «Mike» Ray Angeles, fikk lov til å ha sin egen scene, «MikeItHappen», sammen med HipHop-DJen Isak Peder «IsakOslo» Brodahl.

I løpet av 3 dager showcaset de arvtakerne etter Karpe. Blant arvtakerne finner vi solide talenter fra Dalen, og disse prydet de største scenene under festivalen.

NESTE GENERASJON: Joashua Jacob (kameramann til venstre fra Ellingsrud) fanger fremtidsøyeblikket når artistene Yaw «Britz» Briwum (til venstre) og Jonas «Shablo» Benyoub (til høyre) fremfører låten WESH. I bildet kan man også se flere talenter fra Dalen og andre kjendiser.

Først og fremst har vi Ellingsrud-gutten Jonas «Shablo» Benyoub. Norsk Tipping sin «Årets Stjerneskudd» i 2022 har samarbeidet med Karpe på flere låter.

Omar Sheriff er kanskje samarbeidet med størst gjennomslag, men også på Europa-turneen til Karpe leder Jonas an på hitlåten «Trille». Flere kjenner også Jonas fra TV2-serien «Hver gang vi møtes» i 2025, og er nok den nærmeste til å lede artist-flokken i dalen etter Karpe.

Jonas spytter bars i en flow med bl.a. Yaw «Britz» Britwum, og Hiwá Rashidi. Men Karpe er ikke kun musikk, de omfatter hele kulturnæringen.

KAMALAN OG BRITZ: Yaw «Britz» Britwum er rapper fra Haugenstua og stiller årlig opp på mini-mela festivalen. Yaw har over 15.000 månedlige lyttere kun på Spotify!

På hovedscenen ble det drama og skuespill. Skuespiller Tobias Haile Furunes fra Haugen er vel ikke en som går under radaren lengre. Han gjenkjennes som frontfiguren «Kelechi» fra på Yosef Wolde-Mariam (også kjent som Madcon-Yosef) sin TV-seriesatsing, «FLUS».

Serien hadde to sesonger, og ble sendt på beste NRK TV-tid. Blant skuespillerne finner vi også skuespiller og rapper Asher Yaseen Naseem fra Furuset.

«AF1» stjerneskuddet, som alle ungdomsjenter i hele Norge løp etter på midten av 2000-tallet, får fortsatt mange slengkyss fra publikum.

Sammen med disse to, var det flere fra dalen som danset på hovedscenen til topplåter som Vestkantsvartinga, Salmalaks og PAF.no.

Blant danserne så er det altfor mange å liste opp, og det skal dalens innbyggere være veldig glade for. Det er ingen tvil om at flere er tilknyttet Quick Style.

Flere av talentene startet å trene i trange lokaler på vår kjære lille Fubiak på Furuset.

Noen velger å ikke leve det store kjendislivet og vil heller leve et A4+ liv, hvor pluss-et er den kulturelle dimensjonen de sprer til omverdenen gjennom sine plattformer.

Ikke alle ønsker den samme oppmerksomheten som Karpe-duoen. Fordi gutta har stått i mye. Og vi fra dalen har ryggen til duoen.

GUTTA: Kamalan Rashasingham (til venstre) og Hiwá Rashidi (til høyre). Hiwá er rapper fra Furuset og er vert i podcasten Flytebyrået. Hiwá introduserer en helt ny kulturell nisjé i Norge.

Med det sagt, så var det faktisk én ting jeg savnet. Jeg savnet en minoritetskvinnelig musikkstemme fra Dalen på setlistene på hovedscenen.

Når Magdi inviterte til å gå tilbake i tid så ble forventningene høye, fordi Karpe generelt ikke spiller gamle låter på sine konserter.

Festivalen ble et under par, når artisten Samsaya Sampda Sharma, pin-upen fra albumet «Aldri solgt en løgn», ikke entrer scenen.

I låten Pasta synger Chirag «2010 de sa til meg du var på en peak bro». Å kunne høre Samsaya innlede «Ett under par» fra 2010 hadde vært et Baraf/Fairuz Yohan Shanmugaratnam-øyeblikk.

Tør jeg å være den eneste som sier at Karpe-duoen ennå ikke har levert klimaks? Jeg venter på høydepunktet. Det blir nok trolig etter 2028, av talentene fra Dalen med støtte fra Karpe (Diem).

Dalsdebatt

Skivebom fra Dalen Senterparti

Av Øystein Dalhaug

I Dalsposten hevder Rune Svendsen i Dalen Senterparti at den nylig vedtatte bydelsreformen vil gi innbyggerne større avstand til beslutningene. Snakk om å snu saken på hodet! Tvert imot betyr reformen at lokalpolitikerne får mer makt og at innbyggerne får mer likeverdige (ikke like) tjenester.

I denne bydelsreformen får bydelene dessuten ansvar for langt mer enn oppgaver innen helse- og sosial. Gjennom høringsrunder har bydelene rapportert at de ofte føler avmakt i møtet med de store etatene, og at de ikke blir lyttet til. Nå gir vi dem blant annet ansvar for klagesaker, parker og nærmiljøanlegg, og i forliket styrker vi denne dimensjonen med at bydelene skal høres og høres tidlig nok både i trafikk- og plansaker. Jeg har tro på at bydelspolitikerne vil vise seg denne tilliten verdig, for fornuften er nok ganske likt fordelt mellom sentrale og lokale politikere.

Dalen trenger nærhet – ikke større avstand

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

Noen kritikere av reformen mener at de åtte nye bydelene blir for store. Og ja, alle bydelene ville vært en stor kommune i norsk sammenheng. Men det er nettopp størrelsen som gjør det mulig å desentralisere såpass mye ansvar, håndtering av tyngre oppgaver krever robuste bydeler med sterke nok fagmiljøer. La meg likevel gå inn i det Rune Svendsen skriver: Den nye bydelen som samler Alna, Stovner og Grorud får nesten 113.000 innbyggere som er spredt på 30 kvadratkilometer. Til sammenligning har Drammen omtrent like mange innbyggere, 106.000, men kommunen dekker et areal på hele 305 kvadratkilometer.

Hvis Drammen klarer å tilby sine innbyggere gode kommunale tjenester på et 10 ganger så stort areal, tror jeg den nye Dals-bydelen vil klare det helt fint. I forliket mellom Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Frp og KrF understreker vi dessuten at de nye bydelene må spre tjenestestedene sine godt internt, og at kommunens virksomheter ved flytting alltid skal vurdere et alternativ i ytre by. På den måten kan vi forebygge svekkelse av lokalmiljøer med høy tetthet av kommunale arbeidsplasser.

Så er det én faktor til som Svendsen later til å overse: Midt i alle diskusjoner om organisasjonskart og bydelsgrenser, må vi ikke glemme at reformen først og fremst handler om å gi innbyggerne mer likeverdige, nærere og mer effektive tjenester. For strekene på et kart og tilknytning til administrativ bydel neppe er det viktigste for innbyggerne våre gitt at tjenestene er gode og fungerer. Geografien endrer seg ikke med nye bydelsgrenser, og de fire nåværende Dals-bydelene kommer fortsatt til å ha en felles identitet som Dalen i alle sammenhenger. Og fortsatt vil nok folk både i Dalen og resten av byen føle vel så stor tilknytning til sin delbydel som til sin bydelsadministrasjon.

17. juni stemte 42 av bystyrets 59 medlemmer for bydelsreformen. Senterpartiet var ikke blant dem, rett og slett fordi de ikke er representert i bystyret. Det er kanskje like greit, all den tid partiet er mer opptatt av å ri distriktspolitiske prinsipper om geografisk spredning enn av tjenester som fungerer for innbyggerne.

Merete Agerbak-Jensen, gruppeleder Høyres bystyregruppe og leder av bystyrets finansutvalg

Dalsposten har skrevet mye om bydelsreformen. Debatten har også vært sterk i avisens spalter og på nettavisen dalsposten.no.

Her har du en samlet oversikt over sakene og debattinnleggene som er skrevet.

Dalsdebatt

Dalen må få sin plass i kunnskapsbyen Oslo!

Av Sindre Vang

I Dalsposten 5. juni skrev Kamalan Rashasingham og Bishar Ali om hvordan Dalen er utelatt fra temaplanen for Studentbyen Oslo 2035. De løfter en viktig debatt om hvem som får ta del i Oslos kunnskapsutvikling og fremtidige arbeidsplasser. For dette handler om mer enn studenter. Det handler om hvilke deler av Oslo som får ta del i fremtidens kompetansearbeidsplasser, innovasjon og verdiskaping.

Dalen er hjem for over 140 000 mennesker. Her bor mange av Oslos barn og unge. Her finnes et mangfoldig næringsliv, sterke lokalsamfunn og store utviklingsområder. Derfor er det problematisk når Dalen ikke får en tydelig plass i planene for hvordan Oslo skal utvikle fremtidens kunnskapsmiljøer og kompetansearbeidsplasser.

Samtidig ser vi en annen utvikling som bør bekymre flere enn oss som bor i dalen. Nylig har både Tine og Coop besluttet å flytte sine hovedkontor ut av Dalen. Begrunnelsene bør få politikere til å lytte. Coop har pekt på at dagens lokasjon svekker mulighetene til å rekruttere den kompetansen de trenger. Tine har på sin side sagt at flyttingen vil gjøre selskapet mer attraktivt i konkurransen om kompetanse.

Vi kan ikke nøye oss med å konstatere at kompetansearbeidsplasser flytter mot sentrum. Politikk handler også om å påvirke utviklingen. Høyrebyrådet har hatt muligheten til å bruke Studentbyen 2035 til å styrke koblingen mellom utdanning, forskning og arbeidsliv i Dalen. I stedet har de lagt frem en plan der Dalen nærmest er fraværende. Det er et politisk valg.

Arbeiderpartiet mener at vi må føre en mer aktiv politikk for kompetanse, forskning og innovasjon i ytre by. Derfor har Oslo Arbeiderparti tatt til orde for å opprette flere desentraliserte campuser og studentbyer i Oslo etter modell av OsloMet på Holmlia, særlig i Dalen og andre deler av ytre by. Det vil være god steds- og næringsutvikling – og bidra til sterkere koblinger mellom utdanning, arbeidsliv og lokalsamfunn.

Løsningen bør være flere møteplasser mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet i Dalen. Flere praksisplasser. Flere forsknings- og utviklingsprosjekter. Flere arenaer der studenter, gründere og etablerte virksomheter kan lære av hverandre og utvikle nye løsninger sammen. I forhandlingene om bydelsreformen var det derfor viktig for Arbeiderpartiet å sørge for at kommunale kompetansearbeidsplasser skal vurderes flyttet ut til ytre by, særlig øst og sør. Dette vil styrke lokalmiljøene gjennom attraktive arbeidsplasser og tettere kontakt mellom kunnskapsmiljøer og lokalt næringsliv

Vi må ta i bruk ressursene som finnes i hele byen. Hvis Oslo skal lykkes med å skape sosial mobilitet, styrke konkurransekraften og utvikle fremtidens arbeidsplasser, må også Dalen få ta en tydeligere del i kunnskapsutviklingen og investeringene som former byens fremtid.

Vi snakker altfor ofte om utfordringene i Dalen. Vi må også snakke om mulighetene. Dalen skal ikke bare være et sted folk bor. Det skal også være et sted der fremtidens arbeidsplasser skapes, der kunnskap deles og der nye ideer får vokse frem. Det er bra for Dalen, men også for Oslo som helhet. En by fungerer bedre når flere kan bo, studere og arbeide i samme del av byen, og ikke alle må reise inn til sentrum for jobb eller utdanning. Dalen må få sin plass i kunnskapsbyen Oslo!

Malin Bye Sørensen, vararepresentant Stortinget for Oslo Arbeiderparti, medlem av Alna miljø- og byutviklingskomite

Dalsdebatt

En reform og et ran! Bydel Stovner blir fratatt betydelige midler

Av Hj. Dalhaug jr.

Så har byrådspartiene H og V fått med seg Ap, KrF og Frp på et vedtak i bystyret om en ny bydelsreform. SV har også forståelse for at det fra tid til annen er behov for reformer i hvordan det offentlige driver sine virksomheter, men denne reformen er ikke et godt svar på utfordringene vi står overfor.

De nye bydelene blir så store at avstanden mellom ledelsen i bydelene og de som skal utføre tjenestene, blir et problem. Store organisasjoner blir ofte uoversiktlige og krevende å styre. Vi får lett stordriftsulemper. Behovet for flere mellomledere vil raskt dukke opp. Stort er ikke det samme som effektivt.

Målet om likeverdige tjenester er lett å forstå. Men blir dette sikret ved at det blir 8 bydeler i stedet for 15? Det viktigste er uansett at hver enkelt får riktige tjenester utfra de behovene man har. Dyktige medarbeidere som har myndighet og gode rammer til å gjøre jobben er ikke avhengig av størrelsen på bydelen. Viktigere er det at ikke trang bydelsøkonomi setter hindringer i veien. For velferdstjenester er ikke gratis.

Dessverre blir også lokaldemokratiet svekket ved denne reformen. Desentraliseringen av oppgaver er ikke imponerende. Antallet medlemmer i bydelsutvalgene går noe opp, men avstanden mellom de folkevalgte og innbyggerne øker betydelig. Kontakten mellom de folkevalgte og innbyggerne blir dårligere. Frikjøp av lokalpolitikere vil ikke kunne bøte på det. Snarere vil en slik ordning lett føre til at vi får et A-lag og et B-lag av lokalpolitikere, samtidig som kontakten med grasrota blir dårligere.

Desentraliseringen av kommunale tjenester fra store sentrale etater til bydeler var i sin tid en redning for Oslo kommunes økonomi. Kommunen sparte mange hundre millioner kroner på at flere tjenester ble driftet av bydelene. Den nye reformen snur utviklingen tilbake i retning av større enheter og større avstander. Det er feil vei å gå!

Så til et vedtatt ran: Flertallet i bystyret vedtok at bydeler med gjeld skulle få slettet gjelden sin. Det er lett å forstå at bydeler som har slitt, vil være fornøyd med det. Men samtidig så straffes de bydelene som har opparbeidet seg en økonomisk buffer: 80 pst. av det disse bydelen har opparbeidet seg, blir slettet pr. 1.juli i år! Det betyr at for eksempel Bydel Stovner blir fratatt betydelige midler bydelen skulle ha som sikring for driften resten av dette året og neste år. Dette går ut over bydelens tjenester og innbyggerne på Stovner! Flertallet i bystyret tømmer nesten bankboka til de bydelene som har styrt forsiktig. Det er et ran! Dette er et dårlig signal å sende til bydeler og etater. Sterke offentlige tjenester som skal ha bred støtte i befolkningen, må også bestrebe seg på å ha budsjettdisiplin!

Det er skuffende og overraskende å se at det borgerlige flertallet i bystyret har fått med seg Ap på dette vedtaket! Vi i SV vil fortsatt kjempe for gode velferdstjenester over hele byen, uansett hvor mange bydeler vi har! Vi vet at fellesskap funker, men det skal også finansieres. Da er ikke løsningen flere skatteletter til de som har mest fra før, men å arbeide for rettferdig fordeling slik at alle kan leve gode liv. Også de som har lite.

Jens Helgebostad og Tore Ludt, Stovner SV

De nye bydelene får slettet all gjeld, men hva med dem som har vært flinke og spart opp en buffer – som Stovner? De må også starte på null, er det rettferdig? – Et ran, svarer artikkelforfatterne.

Dalsdebatt

Hatet forsvinner ikke av seg selv – det må bekjempes hver eneste dag

Av Ørjan Fjell

I snart 15 år har vi sagt «aldri mer 22. juli». 15 år etter at totalt 77 mennesker mistet livet den 22.07.2011, lever rasismen og det høyreekstreme hatet fortsatt. I dag ser vi at de samme farlige holdningene florerer på sosiale medier. Historien har vist oss at hatet ikke forsvinner.

Den 1. februar 2001 samlet 40.000 mennesker seg i bitende kulde på Youngstorget for å minnes Benjamin Hermansen. Over hele landet ble det tent 52.000 fakler i protest mot rasisme. Arves mor, Kari Beheim Karlsen, sa den gangen: «Vi må bare håpe dette fantastiske engasjementet varer også i dagene og månedene framover. Ellers har det ingen mening».

Ti år etter faklene på Youngstorget ble Norge rammet av det verste angrepet i fredstid. 22. juli 2011 drepte en høyreekstrem terrorist 77 mennesker. Anders Behring-Breivik var drevet av antiislamistisk og høyrenasjonalistisk ideologi. Han angrep Arbeiderpartiet og AUF fordi han mente de la til rette for det han kalte «masseinnvandring» og «islamisering av Norge»-

Vi sa «aldri mer» da også, men åtte år senere, 10. august 2019, ble 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept av sin egen stebror, Philip Manshaus, før han angrep Al-Noor-moskeen. Manshaus var inspirert av rasistiske og høyreekstreme verdier.

I fjor ble vi minnet på at hatet ikke hører fortiden til. Natt til søndag 24. august 2025 ble Tamima Nibras Juhar (34) brutalt drept mens hun var på jobb for å hjelpe andre. Drapet var rasistisk og muslimfiendtlig motivert.

Hver gang samles vi i sorg. Vi legger ned blomster, holder taler, og lover hverandre «aldri mer». Litt etter litt får hverdagsrasismen og fremmedfrykten fortsette å ulme i kommentarfeltene, i skolegårdene og på arbeidsplassene. Det politiske oppgjøret med disse ideologiske strømningene og hatet har ikke vært tydelig nok.

Når minoriteter i dag uttrykker en vedvarende følelse av utrygghet, er det fordi vi som storsamfunn ikke har tatt faresignalene på alvor.

Ingen er født onde. I dag skjer radikalisering ofte i det skjulte på nett. Inngangsporten trenger ikke å handle om ideologi. Det kan begynne med at en ungdom surfer på TikTok. Det starter med noe som fremstår ufarlig, spennende og kanskje føles litt «forbudt» – en søken etter å være politisk ukorrekt. Før de vet ordet av det, er de fanget i et farlig fellesskap drevet av hat.

Det finnes ingen enkle løsninger på så kompleks problematikk som rasisme og høyreekstremisme, men vi ser at noe må gjøres. For vi vil ikke sitte stille og se på at historien gjentar seg.

Hvis ordene «aldri mer» skal ha betydning i årene som kommer, må vi ikke slutte å reagere i etterkant. Hatet forsvinner ikke av seg selv – det må bekjempes hver eneste dag. Ellers får fremmedfrykten og hatet leve videre, og det koster liv. Veien videre er ikke enkel, men vi må ta grep. Det skylder vi Arve, Benjamin, Johanne, Tamima og alle dem som aldri kom hjem fra Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011.

Mari Morken, nestleder i Oslo Arbeiderparti og BU-leder i Alna

Mansoor Hussain, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet

Dalsdebatt

Kartet minner mest om såkalt gerrymandering av valgdistrikter i USA

Av Øystein Dalhaug

Takk til Bruse Rognlien og Annika Norderud i Plan- og bygningsetaten for innlegg 10. juni, der dere svarer på min kritikk fra 29. mai av den veiledende planen for Grorud sentrum. Dere erkjenner enkelte av miljøutfordringene jeg tok opp da jeg omtalte de praktiske realitetene i saken, og bra er dét.

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

Men når dere skriver «Derfor har vi også vurdert alternativer utenfor planområdet, og Hagelundveien er ett av disse», så er dette rett og slett feil – planområdet er tvert imot manipulert slik at Hagelundveien og tomta langt i nord havner INNAFOR planområdet. Her er terrenget blitt tilpassa kartet, ikke omvendt. Og, så vidt jeg kan se, står det ingenting i planen om alternativer utafor dette området.

Det berørte elveskogsarealet har som sagt status som regionalt naturområde, og har ingenting å gjøre i det som blir definert som et drabantbysentrum. Avstanden til elveskogstomta er større enn avstanden mellom nordlig og sørlig grense av resten av sentrumsarealet. Den tynne stilken langsetter Hagelundveien illustrerer med all tydelighet hvor langt Plan- og bygningsetaten har strukket strikken i denne saken. Grensa er like geografisk absurd som den er økologisk katastrofal. Kartet minner mest om såkalt gerrymandering av valgdistrikter i USA, der MAGA-politikerne tegner opp syke kart for å gi maksimal uttelling til egne kandidater.

– Vi prøver ikke å manipulere

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

Det er kommet inn mange høringssvar som protesterer mot naturinngrepet. Flere av dem peker på en alternativ tomt innafor det kompakte sentrumsområdet, den såkalte Rodetomta. Denne er blitt vurdert som best egna i tidligere runder i denne saken. En lokal beboer tar spesielt grundig for seg alle sider av barnehageforslaget, og skriver blant annet om arealavgrensinga:

Innspill til plassering av barnehage

Det er nettopp dette jeg også mener når jeg kaller hele greia for manipulering.

Michael Brenna micbrenna@gmail.com

Her har vi samlet en del saker som Dalsposten har skrevet om utviklingen av Grorud sentrumsområde. Klikk på denne lenken for å komme til saksoversikten.

Dalsdebatt

Det skal ikke koste å støtte Pride

Av Øystein Dalhaug

I Oslo skal alle kunne leve frie og åpne liv uansett hvem de er, og uansett hvem de elsker. Derfor oppfordrer Oslo kommune virksomhetene våre, barnehager og skoler til å heise Pride-flagget.

På grunn av disse reaksjonene er det mange som opplever at det kanskje koster for mye å støtte Pride, men enda verre er det at mange synes det koster for mye å være seg selv.

Sånn skal vi ikke ha det i Oslo. Byrådet gjør det vi kan for å skape en åpen og inkludere by hvor alle føler seg velkomne, blant annet ved å fremme handlingsplanen «Ord betyr noe», mot hat, fordommer og diskriminering.

Men det er ikke nok med handlingsplaner og politikk; vi trenger mennesker som våger å stå for noe, selv om det koster. En jeg har stor respekt for er leder av bydelsutvalget på Stovner, Rashid Nawaz, fra Arbeiderpartiet. Politisk er vi uenige om mye, men når det handler om grunnleggende verdier er vi helt enige.

Nawaz har gjennom flere år vært en tydelig stemme for skeive i bydelen, og alltid hjertelig til stede når bydelens regnbueflagg heises.

«Å være en støttespiller for skeive er ekstra viktig for meg i en bydel som Stovner, som er så mangfoldig.» har han sagt til Dalsposten.

For sitt engasjement for skeive har han gjennom flere år måttet leve med helt uakseptable reaksjoner og hets. Han har blitt spyttet etter på gata av ukjente, og opplevd at uvedkommende har kikket inn vinduene i boligen hans, tatt bilder og filmet. Det har hans nærmeste, og særlig datteren opplevd som skremmende.

Selv er han åpen om at mye av hetsen trolig skyldes at han har minoritetsbakgrunn. «Moralpolitiet er framme med en anklagende pekefinger, og kaller meg dårlig menneske og dårlig muslim.» har han sagt.

Hets og trakassering: – Hvis jeg trekker meg, så vinner «de»

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

At Nawaz allikevel står i stormen og fortsetter å være en støttespiller for skeive står det derfor stor respekt av, og det vil jeg takke ham for.

For meg er det er uforståelig at noen skal hetses for å støtte en feiring av kjærligheten, men jeg konstaterer at det skjer. Samtidig er jeg trygg på at de aller fleste ønsker å bo i, og selv bidra til, at Oslo skal være en raus og inkluderende by. Det får vi bare til om alle respekterer hverandre, selv om vi uenige. Det er det verdt.

Eirik Lae Solberg, byrådsleder (H)

Sommer i Dalen

Dalsposten · 27. juli 2026

Sommer i Dalen

På vei med brosjyrer for aktivitetene i sommer

Fotball og leker som frisbee og ringspill på Rommensletta. Volleyball i Stovnerhallen og egen sandvolleyballcamp rett utenfor Stovner senter. Badminton og lek, samt basketball og lek fordelt på hver sin uke i Vestli flerbrukshall. Det mangler ikke på tilbud for barn og unge i Bydel Stovner for tiden. – Dette er drømmesommerjobben. Det er tredje […]

Av Rolf E. Lindberg

Denne uka er det volleyball for full guffe i Stovnerhallen – men det er kun ett av flere gratis sommeraktiviteter i regi av Stovner SK som strekker seg over fem uker i skoleferien. Daglig leder Mariann Staxrud Utstudmo er bevisst hvor viktig det er å kunne legge til rette for et slikt tibud på sommerstid, mens Thea (20) mener at hun har drømmesommerjobben for tredje året på rad.

– Dette er drømmesommerjobben. Det er tredje året på rad jeg er så heldig å få kunne gjøre dette, smiler Thea Flatås (20).

SOMMERLIG VOLLEYBALL STOVNERHALLEN FOTO: Rolf E. Lindberg

Hun er samtidig leder for de fire ungdommene i sommerarbeid som er med og hjelper til under volleyballaktivitetene. Selv både spiller hun og er trener i volleyball i Stovner SK. Hun har også to andre trenere i klubben med seg som er på sommerjobb.

– Når du får en jobb hvor du kan jobbe med det du trives best med til daglig, kan det ikke bli bedre, konstaterer Thea.

STOLT LEDER: Daglig leder i Stovner SK, Mariann Staxrud Utstumo (i blått) er kjempefornøyd med innsatsen til Cathrine (f. v.), Thea, Hans, Wadid og Kacper som er trenere i Stovner SK og sommerjobbende ungdommer (og noen begge deler). FOTO: Rolf E. Lindberg

Men det aller beste med sommerjobben er å se hvordan ungene virkelig koser seg. – Det er den største gleden ved denne sommerjobben, slår Thea fast.

Når Dalsposten stikker innom Stovnerhallen hvor både sommerjobbende ungdommer, instruktører og unger fryder seg over å kunne spille både volleyball og innebandy innendørs på en gloheit sommerdag, står sjefen sjøl klar til et par sett med volleyball.

Sjefen – altså daglig leder i Stovner SK, Mariann Staxrud Utstumo. Årvoll-jente og tidligere håndballspiller som nå regjerer i Stovner SK og som påstår at hun også har skikkelig peiling på volleyball.

– Jeg stakk bare innom en tur for å se hvordan de har det, men når de inviterer til et parti volleyball er jeg ikke vanskelig å be, smiler Mariann.

KONSENTRERT LEDER: Daglig leder i Stovner SK, Mariann Staxrud Utstumo, stakk innom Stovnerhallen for å sjekke ståa – men lot seg fort overbevise om å ta del i volleyballaktivitetene. FOTO: Rolf E. Lindberg

Selv om hun vet at alt er på stell, mener hun det er viktig at alle i klubbens administrasjon tar turen innom, viser ansikt og spør om alt er i orden.

– Skulle bare mangle, slår Mariann fast.

Det skal også bare mangle at Stovner SK ikke fortsetter med sine gratis sommertilbud til barn og unge gjennom skolens sommerferie.

– Vi vet alle hvilken stor betydning det har. Det er en samfunnsoppgave det skal være helt naturlig for en klubb som Stovner SK å påta seg, i tillegg til det ordinære sportstilbudet ellers i året, sier Mariann.

BLIDE VOLLEYBALLFOLK: En hel uke med volleyball i Stovnerhallen. Her kun en del av gjengen som storkoser seg med en av verdens mest utbredte idretter. FOTO: Rolf E. Lindberg

– Vi har forresten foreldrekafé en gang i uka også i forbindelse med det fem uker lange sommeraktivitetsprogrammet, legger hun til.

Etter endt volleyballspill prøver hun seg på et par straffespark uten særlig hell. Det vi si at hun var nærmere å treffe undertegnedes hode enn målet!

HØYT OVER: Mariann påstår at hun er god i både håndball og volleyball – fotball derimot? Denne ballen strøk millimetre fra undertegnedes hode i stedet for å havne i mål. FOTO: Rolf E. Lindberg

Så haster hun videre på sykkel – neste stopp Badedammen og Steinbruvannet (Stemmer’n).

– Der er det en masse folk. Barn, unge og familier. Jeg ska dele ut sommeraktivitetsprogrammet vårt og gjøre oppmerksom på at vi holder koken fram til skolestart. Samme hvor du bor er det bare å komme til oss, konstaterer Mariann.

NB – neste uke er det sandvolleyball-camp på banen utenfor Stovner senter i regi av Volleyballforbundet.

Sommer i Dalen

Deler VM-opplevelsen med hjemlandet: – Fantastisk å se

– Fotball i Norge er akkurat som med ski – alle er inkludert!, slår Shukla fast. Han har i likhet med så mange andre latt seg rive med av entusiasmen under årets fotball-VM. Familien har rodd hjemme i stua, og han har sett kamper sammen med titusenvis av andre nede på Rådhusplassen. – Det har […]

Av Caroline Nyhus

Suresh Chandra Shukla har bodd i Norge over halve livet, men forholdet til hjemlandet India er fortsatt sterkt. Med VM-historien som bakteppe, der Norge imponerte samtidig som verdens største befolkning ikke deltok, fikk Shukla kontrastene på nært hold.

Han har i likhet med så mange andre latt seg rive med av entusiasmen under årets fotball-VM. Familien har rodd hjemme i stua, og han har sett kamper sammen med titusenvis av andre nede på Rådhusplassen.

– Det har ikke vært forskjell på folk under VM. Alle er med, og jeg tror at fotballen for mange har vært en pause fra alt som kanskje gjør en trist, sier Shukla.

Det er også hva han har videreformidlet til hjemlandet. Han skriver nemlig fast i en indisk avis og har hyllet hvordan fotball-VM har blitt tatt imot i Norge.

– Jeg har fokusert på at det er veldig folkelig og inkluderende. Selv om vi ikke var i finale, så var det fantastisk å være med. Det er helt fantastisk å se! Nå vet også leserne av ukeavisa jeg skriver i det, sier Shukla.

Suresh Chandra Shukla er forfatter, og skriver ofte på hindi i tillegg til norsk. Det har også ført til at han har blitt en samfunnsengasjert mann.

– Det er en del som bekymrer meg. Blant annet at det er krig i Ukraina og nå krig i Midtøsten. Vi blir alle påvirket av det som mennesker. Vi kjenner på sorg, men også det økonomiske, påpeker han.

Samtidig kjenner han en takknemlighet for livet i Norge. Både fotball-VM og Pride-paraden i Oslo sentrum tidligere i sommer viste landet fra sin aller fineste side.

– Jeg ønsker ikke å reise noe annet sted enn Norge på sommeren. Både vær og ting som skjer er så fint! Tenk at det kom hele nitti tusen mennesker til Oslo for å feire Pride, det er helt fantastisk! sier Shukla energisk.

Disse følelsene og tankene ender opp som bøker, noveller og diktsamlinger. Mange av dem skrevet på hindi.

– Det er mange som har skrevet doktoravhandlinger om min litteratur i India. Så utrolig at jeg etter alle disse årene i Norge fortsatt får så mye oppmerksomhet i India! Det er jeg veldig stolt av, sier han videre.

Shukla bodde fram til nylig på Veitvet, men har nå funnet seg til rette på Vollebekk. Etter over 40 år i Norge har dette blitt hjemlandet, selv om han fortsetter å engasjere seg i verdens mest befolkede land. Det er særlig én ting han mener fødelandet kan lære av Norge:

– Vår statsminister Narendra Modi må jobbe mer for demokrati i India. Han samarbeider ikke bra med opposisjonen, og pressefriheten er ikke veldig bra. Det er også viktig for indere her i Dalen og resten av Norge. Vi er tross alt en del av et verdenssamfunn.

– Verden er en landsby. Nå har Modi vært i Norge, så kanskje han kan se hvordan Norge fungerer og hvordan Norge bevarer demokratiet. For jeg er bekymret for ikke bare pressefriheten i India, men utdanningen og helsevesenet. Det er nesten halvert i statsbudsjettet, og det bekymrer meg, tilføyer Shukla.

På tross av utfordringene gir han ikke opp. Trolig skal poesi inspirert av livet i Dalen få inspirere flere indere også i årene som kommer, takket være Shukla på Vollebekk.

Sommer i Dalen

Maria Sesay: Sommercampen på Furuset betyr alt for barna mine

Av Rolf E. Lindberg

I en hel måned har det vært full aktivitet i Furuset Aktivitetspark og Furuset Forum. Maria Sesay fra Ellingsrud slår fast at sommercampen har stor betydning for veldig mange barn på Furuset og områdene rundt – langt mer enn det å være med på selve campen.

Sommer i Dalen

Geir fra Ellingsrud vokste opp ved skansen. Det ble starten på en livslang kjærlighet til lokalhistorie

Av Caroline Nyhus

Geir Nordhus er lærer, historie-entusiast og har nylig måttet ta over ansvaret for Dalen historielag etter at Dan Brovold gikk bort. Det trengs ikke mange minuttene sammen med Geir før man skjønner hvor godt interessene passer til mannen.

Sommer i Dalen

Etter 65 års ekteskap har Annelise ennå ikke behøvd å ta frem steikepanna!

Av Rolf E. Lindberg

Onsdag 22. juli kan Annelise og Arne feire 65-års bryllupsdag. Ellers har ekteparet bodd på Veitvet i 60 år – og har abonnert på Dalsposten i 65 år.

Skjer i Dalen

Dalsposten · 27. juli 2026

Skjer i Dalen

Cate-Helen på diakonal stolpejakt i sommerheten

Av Rolf E. Lindberg

Helt tilfeldig møter vi diakon i Ellingsrud og Furuset menighet, Cate-Helen Andersen, på Furuset. Hun er på jakt etter den siste stolpen hun fremdeles ikke har besøkt som befinner seg på Furusets nabolagsrunde. Snart har hun funnet frem til samtlige stolper som i ulike varianter har blitt satt ut i Dalen denne sommeren.

Skjer i Dalen

Maria Sesay: Sommercampen på Furuset betyr alt for barna mine

Av Rolf E. Lindberg

I en hel måned har det vært full aktivitet i Furuset Aktivitetspark og Furuset Forum. Maria Sesay fra Ellingsrud slår fast at sommercampen har stor betydning for veldig mange barn på Furuset og områdene rundt – langt mer enn det å være med på selve campen.