24. juli 2026

Dalsposten

Lokalavisa for hele Dalen

24. juli 2026 · Utgave Produksjon/2026

Nyheter

Dalsposten · 24. juli 2026

Nyheter

Søkt studier? Disse var vanskeligst å komme inn på

Dette er de vanskeligste studiene å komme inn på i 2026: • Medisin, Universitetet i Oslo, høst. Poenggrense: 69 • Medisin, NTNU. Poenggrense: 68,2 • Psykologi, Universitetet i Oslo, høst. Poenggrense: 68,2 • Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU. Poenggrense: 67,8 • Medisin, Universitetet i Oslo/Kristiansand, høst. Poenggrense: 67,6 • Medisin, Universitetet i Oslo, vår. Poenggrense: […]

Av Caroline Nyhus

Lege, psykolog og teknologi er de retningene det er aller vanskeligst å komme inn på. De krever både perfekte karakterer og tilleggspoeng om man skal klare å komme inn. Det viser tallene nå som førsteinntaket er klart.

• Medisin, Universitetet i Oslo, høst. Poenggrense: 69

• Medisin, NTNU. Poenggrense: 68,2

• Psykologi, Universitetet i Oslo, høst. Poenggrense: 68,2

• Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU. Poenggrense: 67,8

• Medisin, Universitetet i Oslo/Kristiansand, høst. Poenggrense: 67,6

• Medisin, Universitetet i Oslo, vår. Poenggrense: 67,5

• Psykologi, Universitetet i Oslo, vår. Poenggrense: 67,4

• Medisin, Universitetet i Oslo/Innlandet, høst. Poenggrense: 67,3

• Medisin, Universitetet i Bergen. Poenggrense: 67,2

• Medisin, Universitetet i Oslo/Kristiansand, vår. Poenggrense: 67,2

Det er rekordmange som har fått tilbud om studieplass i år, til stor glede for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

– Vi må møte framtidens utfordringer med kunnskap, og derfor prioriterer vi høyere utdanning. At flere enn noen gang får muligheten til å studere er viktig for både konkurransekraft og velferd framover. Til våre nye studenter: gratulerer med studieplass, vi trenger hver og en av dere, sier Aasland.

Helsefagene er et område som bare vil bli viktigere. I år økte antall søkere til medisin, mens sykepleie holder seg stabilt. 1474 søkere får plass på medisin, og 9421 søkere får plass på sykepleie.

– Etter en kraftig vekst i fjor er jeg glad for at tallet på sykepleie har stabilisert seg på et høyt nivå. Vi trenger mange sykepleiere framover, sier Aasland.

Svært mange av søkerne får plass på førstevalget. Hele 60 prosent har fått tilbud om plass på det studiet de aller helst vil ha.

Nyheter

De husker fortsatt smellet – nå advarer de mot hatet

Av Caroline Nyhus

I 2011 var Mari Morken 17 år og skulle begynne på andre året på videregående. Mansoor Hussain var 12 og skulle begynne i syvende klasse på barneskolen. 15 år senere er de to godt kjent i Oslo Arbeiderparti. Morken har blitt nestleder i Oslo Arbeiderparti og Hussain har sittet i bystyret siden 2019. Fortsatt sitter minnene fra dagen som brent inn i hjernen.

Nyheter

Humanetikeren Tale er ny leder for byens troende

Av Rolf E. Lindberg

Tale Pleym (Ammerud) er ny styreleder i STL Oslo (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn). Selv er hun humanetiker. Men at hun selv ikke har en religiøs tro, er ikke til hinder for at hun skal lede troende fra nær sagt alle trosretninger. Hun mener at det viser styrken i nettopp hva STL står for.

Nyheter

Drahjelp i samferdselspolitikken

Av Caroline Nyhus

Transportkomiteen på Stortinget, som den fortsetter å hete fram til oktober når den skifter navn til Samferdselskomiteen, har sjelden vært populær blant Oslo-politikerne. Kamzy Gunaratnam (Ap) er den første fra Oslo i komiteen på mange år. Hun mener at det kommer Dalen og Oslo til nytte.

Nyheter

Møtte kronprinsen som femåring – nå er Høybråten-jenta invitert til hans lederkonferanse

Av Sindre Vang

Som femåring holdt Arina Aamir sin aller første tale foran Kronprins Haakon. Da hun glemte replikkene, møtte hun et smil og en tålmodighet hun aldri har glemt. Nå, 16 år senere, er 21-åringen fra Høybråten invitert til kronprinsens prestisjetunge SIKT-konferanse.

Nyheter

Bussbommen i Hellerudveien: – Håper at vi har fått til en løsning for begge sider

Av Caroline Nyhus

Det har vært sterke diskusjoner om bussbommen i Hellerudveien. Da den kom var målet å få slutt på gjennomkjøring for å unngå kø på Tvetenveien og opp Trasopveien. Så løste trafikkproblemene seg, mens bommen sto der fortsatt. Nå kan historien ha fått et punktum.

Nyheter

– Alle som løftet en rose 25. juli 2011 må spørre seg selv om de har løftet en finger siden

Av Caroline Nyhus

Kamzy Gunaratnam (Ap) svømte for livet for 15 år siden. Siden den gang har hun vært folkevalgt både i bystyret og på Stortinget. Nå tar hun et oppgjør med hvordan storsamfunnet har håndtert utviklingen i årene etter.

Nyheter

Her er Ruters nye selvkjørende biler: – Større plass og bedre komfort

Av Magnus Sæterbø

Etter nesten fem måneder uten selvkjørende Ruter-biler i Dalen, har en ny og større utgave nå inntatt veiene. Foreløpig er det imidlertid bare Ruter-ansatte og samarbeidspartnerne deres som får sitte på.

Nyheter

Brann på gjenvinningsstasjon

Av Caroline Nyhus

Det brenner i en kontainer hos Norsk Gjenvinning, melder politiet.

Brannen er slukket og politiet oppretter sak.

Sport

Dalsposten · 24. juli 2026

Fotball

Før Norway Cup-eventyret starter må tribunen på Furuset lukes for ugress

Det er ikke store tribunen som ligger på sidelinja til Furuset kunstgress. Men når den er stappfull når det spilles fotball der under Norway Cup er det rundt hundre elleville supportere som finner sin plass der, og da er det greit at de kan se banen! I løpet av sommeren har det vokst seg til […]

Av Rolf E. Lindberg

Nok en gang skal fotballavdelingen i Furuset IF ta imot dommere, tilskuere og ikke minst tusener av fotballspillere i forbindelse med Norway Cup. Men før det kan utføres et eneste spark på ballen må alt være på stell på Furuset kunstgress ved IKEA og de mange banene på det enorme grøntarealet like ved – det innebærer ikke minst luking av tribunen.

I løpet av sommeren har det vokst seg til med ugress og allskens planter mellom tribuneradene.

Det er så vi knapt kan se barne- og ungdomsleder i Furuset IF, Athithyan Valuvan, sammen med Soufran (19) som er nylig utdannet fra Alnaskolen, samt de frivillige fotballspillerne i klubben, Nali (13) og Adyan (13), bak buskaset når de setter seg ned.

BLOMSTRENDE SITTEPLASS: Det har grodd godt til på tribunen som har plass til rundt 100 tilskuere. Men når Norway Cup blåses i gang kan publikum sitte trygt uten å få blomster mellom beina og andre steder! FOTO: Rolf E. Lindberg

– Det er noe av det første vi skal få gjort. Dette er imidlertid et godt eksempel på at det er mye arbeid som folk kanskje ikke tenker på som må ordnes opp i før Norway Cup settes i gang på søndag, smiler Athithyan.

Mye jobbing Ikke bare tribune, hele området skal skinne før Norway Cup settes i gang. I tillegg til 11-manns kunstgressbane, skal det også spilles på mange baner på det store grøntområdet like ved som må ryddes klart. Bare det å måle opp alle de banene der er mye jobbing. Så skal massevis av Norway-Cup plakater henges opp.

– Dessuten må alt til hovedkiosken og kiosken ute på gressletta fylles med varer. Det skal stekes vafler, kokes pølser og kaffen skal alltid være nykokt, understreker Athithyan.

FORELØPIG LUKKET: Ikke mye liv å se i kiosken på klubbhuset til Furuset Fotball IF. Men når Norway Cup starter til helga vil alle sluser åpnes for salg av pølser, sandwich, hamburgere, vafler og massevis av fristende drikke – både der og en mindre kiosk ute på fotballfeltene. Kiosksalget under Norway Cup er en betydelig inntekt for fotballavdelingen i Furuset IF. FOTO: Rolf E. Lindberg

Flere timer Medisintelt, planlegging av parkeringsopplegget. Tilgang til vann, spesielt hvis det blir skikkelig varmt. Dommere som skal tas hånd om. Flere av dem holder på her i flere timer og trenger inntak av både mat og drikke. Og så skal alle de frivillige som stiller opp organiseres. Pluss mange, mange flere detaljer.

– Det er ganske mye jobb, og forberedelsene er nøkkelen til suksess, slår Athithyan fast.

– Heldigvis er alle avdelingene i Furuset IF, ja egentlig hele lokalmiljøet, beriket med mange frivillige. Norway Cup er den desidert største dugnadsinnsatsen i løpet av året. Derfor er det godt å vite at dugnadsinnsatsen er stor – og vi vet at den vil bli det i år også. Hvis ikke hadde dette blitt en umulig oppgave å gjennomføre, påpeker Athithyan.

Oppgaven med å være med å arrangere Norway Cup medfører et stort ansvar. Men Athithyan kan love at alt som alltid er på stell når fotballeventyret setter i gang – og det vil det forbli gjennom hele turneringen.

STILLE FØR STORMEN: Når Norway Cup starter i helga vil det bli et yrende liv og fotballspill fra tidlig morgen til sent kveld på kunstgressbanen ved IKEA. FOTO: Rolf E. Lindberg

Betydelig inntektskilde Furuset IF har vært medarrangør i Norway Cup i flere år, og antall kamper som foregår på deres grunn har økt jevnt og trutt – et bevis på at klubben alltid har gjennomført sine oppgaver til punkt og prikke.

Økt antall kamper er selvsagt også viktig med tanke på kiosksalget, som er en svært betydelig inntektskilde for fotballavdelingen i klubben.

TOM FOTBALLBANE: Men bare vent – fra kommende helg vil det bli tusener av folk her for å oppleve Norway Cup som spillere og publikum. FOTO: Rolf E. Lindberg

Unike atmosfæren Athithyan håper så mange som mulig benytter de parkeringsplassene klubben har til rådighet og betaler for det med et smil, selv om det fortsatt er gratis å parkere på IKEA sine plasser.

– For det første støtter du det gode arbeidet i Furuset IF. Inntektene går både til klubbens medlemmer og lokalmiljøet generelt – i tillegg kan du bruke parkeringsbilletten på alle baner samme dag, sier Athithyan.

Selv om du ikke har noen i familien eller bekjente som skal være med å spille, er det ingen grunn til å holde seg borte.

– Møt opp og opplev den unike atmosfæren som alltid er en del av Norway Cup. Bli en del av verdens største fotballturnering, oppfordrer Athithyan.

– Dessuten er det mindre kaos her på Furuset, men den spesielle følelsen og opplevelsen er til stede for fullt, legger han til.

Fotball

Hasle-Løren stiller med rekordmange lag – og kaptein Aron og hans mannskap går for den store Norway Cup-pokalen

– Jeg er hverken hoven eller skrytete, men jeg mener helt ærlig at vi skal kunne gå helt til topps i årets Norway Cup, smiler Aron Darwich. – Ja, hvorfor skal de ikke det. Disse gutta kan sin fotball, slår trener Viggo Anthonsen fast. Han er også trener for Hasle-Løren sitt A-lag og styreleder i […]

Av Rolf E. Lindberg

Noen klubber stiller med få lag, mens andre stiller med mange. Under årets Norway Cup er det Hasle-Løren som stiller med flest lag av Dals-klubbene – og ett av dem er favoritter i Gutt 16-klassen!

– Ja, hvorfor skal de ikke det. Disse gutta kan sin fotball, slår trener Viggo Anthonsen fast. Han er også trener for Hasle-Løren sitt A-lag og styreleder i klubben.

Til finalen For tre år siden trente han laget som vant Norway Cup og Interkretsserien som 15-åringer og vant Adidas Cup og spilte seg helt fram til finalen i norgesmesterskapet som 16-åringer.

– Jeg mener at det 16 års-laget vi har nå er vel så bra. De tok bronse i fjorårets Dana-Cup og ble kretsmestere i Oslo. I år ligger de foreløpig på 2. plass i Interkretsserien. For all del, disse gutta har all mulig grunn til å tro at de kan vinne Norway Cup i år, sier Viggo.

Han legger til at de også har gode gutt 14- og jenter 13-lag som kan slå godt fra seg.

MÅLET KLART: Denne gjengen har kun ett mål når de gir seg i kast med Norway Cup. De skal vinne Gutt 16-klassen. Det er ikke skryt – de har kapasiteten til å klare det. NB – alle spillerne var ikke til stede da bildet ble tatt. FOTO: Rolf E. Lindberg

– Vi er en godt sammensveiset gjeng som også har gode relasjoner utenfor banen. Flere av oss har spilt sammen siden vi var syv år gamle. Vi kjenner hverandre ut og inn. Vi trener virkelig seriøst, og når vi spiller på vårt aller beste kan vi slå et hvilket som helst lag – og i Norway Cup har vi tenkt å gjøre nettopp det, sier Aron.

Han bærer kapteinsbindet fordi han har egenskapene som skal til for å lede et lag. Dessuten liker han å snakke og si det som det er, hvilket er nettopp hva en kaptein skal gjøre.

En ekstra motivasjon for laget er at flere av spillerne er lillebrødre til spillerne som vant Norway Cup for tre år siden.

– Nå er det vår tur, påpeker Aron.

Er gjennomtrente Laget holder på med de siste forberedelsene til Norway Cup. I løpet av uka er samtlige tilbake fra ferie, men alle har trent på egen hånd og har holdt kroppen i gang – etter instruks fra Peter Salia-Bao. Han er personlig trener på SATS og vet hva som skal til for å holde idrettskropper i gang.

– Disse guttene er gjennomtrente. Denne uka handler det om å få i gang kroppen skikkelig igjen. Få opp pusten, jobbe med bevegelighet, koordinasjon og utholdenhet. Fleksibilitet er også veldig viktig, sier Peter.

– Dessuten handler det om mentalitet. Lysten til å vinne og alltid være positiv, selv om det skulle butte imot noen ganger, legger han til.

VIKTIG RESSURS: Trener for gutt 16 og styreleder i Hasle-Løren, Viggo Anthonsen, får ikke understreket nok hvor viktig Peter Salia-Bao er for laget. Når han ikke jobber som personlig trener ved SATS, får han gutt 16-laget i topp form, både fysisk og mentalt. FOTO: Rolf E. Lindberg

Hans sønn spilte for det forrige storlaget til Hasle-Løren, og nå er det lillebroren som har lyst til å hente hjem en Norway Cup-pokal.

– Vi er heldige som har Peter med oss. Han betyr veldig mye. Jeg tviler på om andre lag i denne aldersgruppen har en kapasitet som ham i sine rekker, sier Viggo.

Fantastisk opplevelse Viggo fikk med seg kampene mot Frankrike, Elfenbenskysten og Brasil under VM i USA.

– En fantastisk opplevelse. Men nå er det Norway Cup som gjelder. Går vi til topps der, vil det selvsagt være like stort for oss. Og hvem vet, kanskje du ser en kommende landslagsspiller her på Lørenbanen i dag, smiler Viggo lurt.

Klubben har valgt å satse stort på Norway Cup i år og stiller med hele 32 lag – fra de yngste til de eldste. Ingen andre klubber i Dalen stiller med så mange lag.

– Vi tenker som så at Norway Cup er så mye mer enn fotball. Vi unner spillerne våre i alle aldre å få oppleve det eventyret Norway Cup er. Selvsagt skal de være med når «hele verden» tar turen til deres egen hjemby. Gå på sletta, treffe nye venner og virkelig ta inn over seg den store fotballfesten. Det skaper minner for livet, understreker Viggo.

Dalsposten ønsker alle lag fra Dalen lykke til i årets Norway Cup.

Dalens deltakende lag:

Etter å ha gått gjennom kampoppsettet har Dalsposten kommet fram til (med forbehold om at vi har oversett noe)) at følgende lag fra Dalen er med i årets Norway Cup:

Hasle-Løren IL (32 lag), Årvoll IL (26 lag), Linderud IL (22 lag), Høybråten & Stovner IL (17 lag), SF Grei (8 lag), Furuset IF (5 lag), Stovner SK (2 lag), Romsås IL (2 lag), Haugerud IF (2 lag), Lindeberg SK (2 lag), Ellingsrud IL (1 lag), Grorud IL (1 lag)

Sport

Brage tapte for første gang – så fikk han treårskontrakt: – Føler meg bedre enn noen gang

Av Magnus Sæterbø

Etter et halvår med avlyste kamper, økonomisk stress og karrierens første nederlag, har pilene begynt å peke oppover for Brage Lange. Nå har kjempen på over to meter fått dansk promotør, ny kampdato og motivasjonen tilbake.

Sport

Gustav (20) sykler 6000 kilometer tvers over USA: – Jeg blir kalt gæren

Av Magnus Sæterbø

Mens mange på hans alder tilbringer sommeren på stranda, har Gustav fra Årvoll satt kursen fra Seattle til Washington D.C. på sykkel. Foran ham og onkel Erik ligger 6000 kilometer med prærie, fjell og amerikanske storbyer.

Sport

Grorud stiller med kun ett lag i Norway Cup: – Det er ingen prioritet for oss

Av Magnus Sæterbø

Mens tusenvis av unge fotballspillere inntar Ekebergsletta, er Grorud IL nesten fraværende fra årets Norway Cup. Kun klubbens G15-lag deltar. Det er et bevisst valg.

Kultur

Dalsposten · 24. juli 2026

Kultur

En klatrende rektor – hvor befinner Kjell Ove seg?

Av Rolf E. Lindberg

Kjell Ove Hauge er en norsk pedagog, skoleleder, sakprosaforfatter og tidligere friidrettsutøver. Siden 2013 har han vært rektor ved Kuben videregående skole i Oslo. Nå har han tatt over stafettpinnen i årets «Sommergjett’n» etter hockeylegende Mats Zuccarello og tatt seg fram til steder i Dalen det blir opp til deg å finne ut av hvor!

Kultur

Generalsekretæren på flyttefot: Parken skal oppgraderes

Av Rolf E. Lindberg

Etter å ha stått på samme plass på Trygve Lies plass i 32 år, har nå statuen/bautaen av Trygve Lie blitt flyttet på. Det skyldes at plassen skal både oppgraderes og utvides. Når prosjektet er gjennomført, vil FNs første generalsekretær få en plassering som er bedre og mer verdig enn den var.

Kultur

Bjørn holder den juridiske koken gående gjennom sommervarmen

Av Rolf E. Lindberg

Bjørn E. Engstrøm har hatt en lang juridisk karriere. Men selv om han for lengst har kommet seg godt inn i pensjonisttilværelsen, klarer han ikke å holde seg borte fra jus og lovverk. Hans juridiske hode holder koken i sommervarmen gjennom oppgradering av lovverk og ny juridisk litteratur.

Kultur

Det ukrainske kjæresteparet kastet til seg sommerens mest unike suvenir

Av Caroline Nyhus

David og Angelina fra Ukraina har vært på besøk hos førstnevntes bror i en måned. Mellom fine sommerdager og opplevelser av Dalen og Oslo, fikk de denne torsdagen muligheten til å få med seg en suvenir som det er helt garantert at ingen hjemme har.

Kultur

Bright (35) spilte bort millioner: – Jeg levde store deler av livet mitt på en løgn

Av Magnus Sæterbø

Da fotballdrømmen brast og musikken ikke gikk som planlagt, ble gambling en flukt for Bright Owusu (35). Nå har Romsås-gutten vært spillefri siden november 2024 – og deler hele historien i en åpenhjertig dokumentarserie som nå ligger ute på YouTube.

Kultur

To år etter den første daten har Brage (27) og Sara (26) flyttet sammen til Tonsenhagen

Av Magnus Sæterbø

Brage Lange og Sara Karoline Andreassen møttes på halvveien mellom hver sin Oslo-adresse. Litt over to år senere har de slått seg ned sammen i Anna Rogstads vei – i området Brage har hatt et nært forhold til hele livet.

Kultur

Fra sjakkbrett til slanger – gratis sommerglede på Stovner: – Barna er ofte tøffere enn voksne

Av Sindre Vang

Sjakkturnering med Norges Sjakkforbund og besøk fra Reptilparken er blant sommerens høydepunkter på Familiesenter Stovner. Målet er å gi barn og foreldre gratis opplevelser de kan dele sammen.

Kultur

Forrige Ikea-besøk endte i stor frustrasjon – nå fikk Oskar (25) en helt annen opplevelse

Av Magnus Sæterbø

Da Oskar Johan Hole oppdaget en sprekk i den nyinnkjøpte bilderammen, gruet han seg litt til å dra tilbake til Ikea. Men reklamasjonen gikk langt bedre enn han hadde fryktet.

Kultur

Rektoren befant seg på historisk gårdsgrunn

Av Rolf E. Lindberg

Det var selvfølgelig på Bånkall gård rektor ved Kuben videregående skole, Kjell Ove Hauge, befant seg.

Næring

Dalsposten · 24. juli 2026

Næring

Lei av kebab og smashburger – nå satser kompisene på biff

For en drøy uke siden åpnet Steak-Out ved Linderud senter. Bak konseptet står tre unge gründere fra Dalen, som mener det finnes mer enn nok kebab, pizza og smashburgere fra før. – Vi er noen unge karer som hadde lyst til å gjøre noe nytt for nærmiljøet. Vi ville tilby ordentlig kjøtt og proteiner til […]

Av Magnus Sæterbø

Tre kompiser fra Ammerud ville gi nærmiljøet noe annet enn den vanlige hurtigmaten. Nå serverer de entrecôte fra en ny matvogn utenfor Linderud senter – og har allerede gått tomme for kjøtt flere ganger.

– Vi er noen unge karer som hadde lyst til å gjøre noe nytt for nærmiljøet. Vi ville tilby ordentlig kjøtt og proteiner til dem som trener, eller bare har lyst på et skikkelig måltid, forteller markedsføringsansvarlig Alexander Johansen (22).

Han beskriver seg selv som «ansiktet utad», mens de to andre kompisene står bak selve ideen.

– De lager mye biff hjemme og trener mye. Tanken var egentlig: Hvorfor ikke la andre få smake på biffen vi lager selv?

Marketing-ansvarlig, Alexander Johansen (22).

Selv om matvognen foreløpig bare har vært åpen i halvannen uke, har det vært hektiske dager for de tre gründerne.

– Det har vært fullt kjør. Vi har vært utsolgt flere ganger og har fått en masse tilbakemeldinger, både positive og konstruktive. Noen ønsker mer dressing eller litt mer av noe annet. Vi tar til oss alt vi får høre og forsøker å bli bedre, sier Johansen.

Han opplever at mange setter pris på at det har kommet et nytt alternativ til området.

– Folk sier det er kult at vi selger noe annet enn kebab og burger. Mange er lei av at alle skal selge det samme. Vi prøver å gjøre noe som ikke alle andre allerede har gjort.

Kundene spenner samtidig over et langt større aldersspenn enn gründerne først hadde sett for seg. Noen kommer innom etter jobb, mens andre har oppdaget Steak-Out gjennom sosiale medier.

– Vi får voksne mennesker som kommer rett fra jobb, men også barn som har sett oss på TikTok. De kan komme og si nøyaktig hvilken dressing de skal ha, fordi de har sett den i en video. Det er morsomt at vi når så mange forskjellige mennesker.

PÅ MENYEN: Steak-Out satser på biff som et alternativ til kebab, pizza og smashburger.

Biff forbindes gjerne med restaurantbesøk og en høyere prislapp enn annen hurtigmat. For de tre kompisene har derfor regnestykket vært en viktig del av oppstarten.

Porsjonene og prisene må tilpasses slik at tilbudet både er overkommelig for kundene og økonomisk forsvarlig for bedriften.

– Vi satte opp prisene med ti til tjue kroner fordi vi merket at vi tapte litt for mye penger med de første prisene. Nå går det omtrent i null, og kundene virker fornøyde. Ingen har klaget på prisene, så da beholder vi dem slik foreløpig.

Johansen understreker at fornøyde kunder er det aller viktigste i etableringsfasen.

– Hvis kunden er fornøyd, forteller vedkommende det videre til andre. Det er sånn vi kan bygge oss opp.

SMAKER PÅ: Saif Ullah Ansari (21) tok turen innom Steak-Out og kjøpte seg en boks med biff og tilbehør.

Steak-Out ønsker ikke først og fremst å bli oppfattet som enda et tradisjonelt gatekjøkken. Ambisjonen er å gi kundene et alternativ med ordentlig kjøtt i sentrum.

– Vi prøver å promotere et litt sunnere alternativ. Pommes frites er selvfølgelig ikke det sunneste som finnes, men sammen med godt kjøtt, grønnsaker og løk mener vi at det blir et bedre alternativ enn mye annen hurtigmat, sier Johansen.

Han mener at kundene gjerne kan betale noen kroner ekstra for bedre råvarer.

– Det finnes mange som kjøper kebab eller McDonald’s ofte. Da mener vi det kan være verdt å betale litt mer for ordentlig kjøtt.

Samtidig legger han ikke skjul på at ambisjonene også handler om å skape den neste lokale mathypen.

– Nå føler vi kanskje at smashburger-hypen har begynt å roe seg litt. Da håper vi at hypen går videre til Steak-Out.

BOSSEN I VINDUET: Ali Qasim (26) serverer både biff og godt humør fra luka i Steak-Out-vogna.

Plasseringen utenfor Linderud senter mener gründerne er godt egnet for konseptet. Matvognen er synlig fra Trondheimsveien, samtidig som både T-banen, bussholdeplassen, treningssenteret og Linderud gård ligger i nærheten.

– Mange kjører forbi og ser en ny matvogn. Da blir de nysgjerrige og vil prøve. I tillegg er dette et nærsenter hvor mange er innom for å handle eller trene, sier Johansen.

Foreløpig har Steak-Out skrevet kontrakt om å bli stående ved senteret i ett år. Dersom mottakelsen fortsetter å være god, kan det bli aktuelt å forlenge avtalen – og på sikt utvide konseptet.

– Hvis dette går bra, kan vi tenke oss å starte enda en vogn. Da må vi også ansette flere.

Kompisene ønsker gjerne å gi lokale ungdommer arbeidserfaring. Lillebroren til en av gründerne har allerede fått prøve seg i matvognen.

– Vi vil gi unge muligheten til å tjene litt penger og lære hvordan arbeidslivet fungerer. Det handler om å få ansvar og ikke bare sitte på sofaen og spille Fortnite hele dagen, sier Johansen.

Dalsdebatt

Dalsposten · 24. juli 2026

Dalsdebatt

Fattig trøst for Jon Tommy Kojen

Vi har tidligere lest om både unge, ferske politikere og drevne politikere som blir møtt med både trusler, hets og sjikanering, som for eksempel Arina Aamir og Rashid Nawaz. Homofile, jøder og andre får også smake hetsen, ja også kjente og kjære idrettsutøvere får sin dose. Ståle Solbakken hadde dessverre rett da han forleden dag […]

Av Ørjan Fjell

Vi fikk i onsdagens avis lese en trist og urovekkende historie fra Jon Tommy Kojen. Dessverre er det i dagens samfunn blitt en kjent historie. Problemet er dessverre ikke forbeholdt verken styreledere eller styremedlemmer i borettslag.

Ståle Solbakken hadde dessverre rett da han forleden dag uttalte at «det er slik verden nå er blitt» i sammenheng med truslene og sjikaneringen Alexander Sørloth og hans nærmeste er blitt utsatt for.

Personlig er jeg en hvit eldre mann, og med årene har naturen bidratt til at jeg også er blitt skinhead. Det, i kombinasjon med at jeg er styreleder i et borettslag, har således kvalifisert meg til å bli omtalt som både rasist, homofob, uærlig og andre mindre hyggelige ting.

Anonyme telefonoppringninger, anonyme skriv og oppslag i nabolaget inneholdende trusler og sjikanering, samt hærverk, er jeg også blitt «tilgodesett» med.

Personlig er ikke dette et problem for meg, jeg bryr meg ikke. 99 prosent av alle mennesker jeg møter, både privat og gjennom vervet i borettslaget, er gode, hyggelige og fine mennesker. Den ene prosenten klarer ikke å verken skremme meg eller ødelegge dagen min.

Imidlertid har jeg dessverre opplevd styremedlemmer som både har vært redde og fortvilte, og noen har sluttet i sine verv etter ubehagelige og skremmende opplevelser.

Det er derfor blitt en nødvendighet å informere borettslagets valgkomité om at de dessverre må forberede potensielle framtidige styremedlemmer på at å påta seg et slikt verv vil kunne innebære trakassering og sjikanering.

Det er selvfølgelig både tragisk og helt uakseptabelt.

Kojen har derfor et svært godt og viktig poeng når han spør om hvem som i framtiden vil eller tør påta seg verv i et borettslag, eller for eksempel engasjere seg politisk.

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

Han har og helt rett når han sier at man må akseptere kritikk, det er en del av demokratiet, og det skal vi verdsette. Imidlertid er det en side ved demokratiet som enkelte ikke helt får med seg. Det å akseptere og respektere uenighet, og ikke minst akseptere flertallets bestemmelser er det enkelte som sliter med.

Et styre eller en styreleder lager ikke lover og regler, disse representantene er valgt av sine naboer til å drifte borettslaget etter retningslinjer og regler utarbeidet av nettopp flertallet blant beboerne

Hva er så årsaken til at noen finner glede i å trakassere og sjikanere andre mennesker?

Først og fremst vil jeg minne om det jeg innledningsvis sa, at trakassering og sjikanering rammer alle typer mennesker. Det innebærer at du blant de som sjikanerer og trakasserer også finner alle typer mennesker.

Blant den ene prosenten som finner glede i å trakassere og sjikanere har jeg opplevd gamle, unge, norske, utenlandske, heterofile og homofile – fellesnevneren og svaret på problemet ligger ikke hos den eller de som blir trakassert, men hos den som trakasserer.

De som sjikanerer og trakasserer finnes blant alle typer mennesker uavhengig av farge, tro, legning eller annet, og de har av ulike og uforståelige årsaker et sørgelig behov for å såre, plage eller skremme andre.

Så hva gjør vi? Skal vi slå oss til ro med at det bare er slik verden er blitt?

Hva med at vi slutter med å være så skråsikre på hvordan andre mennesker er før vi blir bedre kjent med dem? Hva med å droppe å dele mennesker inn i grupper og båser? Og hva med å holde oss til fakta, være saklige og ikke minst huske på at selv de du er mest uenig med ikke er dårlige mennesker, de bare mener noe annet enn deg.

Og så, nesten viktigst av alt, tenk på hvilke ord du bruker om andre. Alle kan vel være enig i at Trump ikke har et språk og en tone vi liker. Men alt begynner et sted. Hva med politikere som syns det er greit å etablere en liste over medmennesker kalt «skammens vegg» fordi man er uenig politisk?

Advarer: Hets kan skremme vekk frivillige

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

Hva med de her i Dalen som ønsker endringer og forbedringer i sitt nærmiljø ved å bruke ord og retorikk for å skape et skille og en type misunnelse og forakt mellom mennesker i samme by, ja nærmest sverte for eksempel de som bor i Holmenkollåsen eller i Oslo vest? Hvorfor stemple en hel gruppe mennesker som minusvarianter i stedet for å snakke saklig og generelt om innvandringspolitikk?

Mest av alt håper jeg at ingen får lyst til å bygge fronter mellom mennesker, eller snakke stygt eller nedsettende om noen, men får du lyst, kan du ikke heller bare gjøre som Åge Aleksandersen ba oss om;

Edvin Hammervold, styreleder Rødtvedt borettslag

Dalsdebatt

Arven etter Karpe (Diem) er talenter fra Dalen

Blant sangene som ble spilt av på hovedscenen var «Karpe4life». I sangen synger Chirag «Jeg vet de håper de kan trylle, for å det er én ting å fylle, og det er fortsatt våre sko…». Før sangen ble fremført på hovedscenen, ble hele ettermælet samlet på en annen scene. Kameramannen til Karpe, Michael «Mike» Ray […]

Av Ørjan Fjell

Karpe World varte i 3 dager og samlet omkring 120.000 mennesker. Det er nesten like mange som bor i Dalen. Hyllesten av Karpe har ikke latt vente på seg. Journalister kaster 6’ere på terningene, politikere som beskriver Karpe sin samlende effekt på samfunnet og titusener av hverdagslige nordmenn som deler gledesstårer på sosiale medier. Det er ingen tvil om at Karpe har satt lista høyt.

Før sangen ble fremført på hovedscenen, ble hele ettermælet samlet på en annen scene. Kameramannen til Karpe, Michael «Mike» Ray Angeles, fikk lov til å ha sin egen scene, «MikeItHappen», sammen med HipHop-DJen Isak Peder «IsakOslo» Brodahl.

I løpet av 3 dager showcaset de arvtakerne etter Karpe. Blant arvtakerne finner vi solide talenter fra Dalen, og disse prydet de største scenene under festivalen.

NESTE GENERASJON: Joashua Jacob (kameramann til venstre fra Ellingsrud) fanger fremtidsøyeblikket når artistene Yaw «Britz» Briwum (til venstre) og Jonas «Shablo» Benyoub (til høyre) fremfører låten WESH. I bildet kan man også se flere talenter fra Dalen og andre kjendiser.

Først og fremst har vi Ellingsrud-gutten Jonas «Shablo» Benyoub. Norsk Tipping sin «Årets Stjerneskudd» i 2022 har samarbeidet med Karpe på flere låter.

Omar Sheriff er kanskje samarbeidet med størst gjennomslag, men også på Europa-turneen til Karpe leder Jonas an på hitlåten «Trille». Flere kjenner også Jonas fra TV2-serien «Hver gang vi møtes» i 2025, og er nok den nærmeste til å lede artist-flokken i dalen etter Karpe.

Jonas spytter bars i en flow med bl.a. Yaw «Britz» Britwum, og Hiwá Rashidi. Men Karpe er ikke kun musikk, de omfatter hele kulturnæringen.

KAMALAN OG BRITZ: Yaw «Britz» Britwum er rapper fra Haugenstua og stiller årlig opp på mini-mela festivalen. Yaw har over 15.000 månedlige lyttere kun på Spotify!

På hovedscenen ble det drama og skuespill. Skuespiller Tobias Haile Furunes fra Haugen er vel ikke en som går under radaren lengre. Han gjenkjennes som frontfiguren «Kelechi» fra på Yosef Wolde-Mariam (også kjent som Madcon-Yosef) sin TV-seriesatsing, «FLUS».

Serien hadde to sesonger, og ble sendt på beste NRK TV-tid. Blant skuespillerne finner vi også skuespiller og rapper Asher Yaseen Naseem fra Furuset.

«AF1» stjerneskuddet, som alle ungdomsjenter i hele Norge løp etter på midten av 2000-tallet, får fortsatt mange slengkyss fra publikum.

Sammen med disse to, var det flere fra dalen som danset på hovedscenen til topplåter som Vestkantsvartinga, Salmalaks og PAF.no.

Blant danserne så er det altfor mange å liste opp, og det skal dalens innbyggere være veldig glade for. Det er ingen tvil om at flere er tilknyttet Quick Style.

Flere av talentene startet å trene i trange lokaler på vår kjære lille Fubiak på Furuset.

Noen velger å ikke leve det store kjendislivet og vil heller leve et A4+ liv, hvor pluss-et er den kulturelle dimensjonen de sprer til omverdenen gjennom sine plattformer.

Ikke alle ønsker den samme oppmerksomheten som Karpe-duoen. Fordi gutta har stått i mye. Og vi fra dalen har ryggen til duoen.

GUTTA: Kamalan Rashasingham (til venstre) og Hiwá Rashidi (til høyre). Hiwá er rapper fra Furuset og er vert i podcasten Flytebyrået. Hiwá introduserer en helt ny kulturell nisjé i Norge.

Med det sagt, så var det faktisk én ting jeg savnet. Jeg savnet en minoritetskvinnelig musikkstemme fra Dalen på setlistene på hovedscenen.

Når Magdi inviterte til å gå tilbake i tid så ble forventningene høye, fordi Karpe generelt ikke spiller gamle låter på sine konserter.

Festivalen ble et under par, når artisten Samsaya Sampda Sharma, pin-upen fra albumet «Aldri solgt en løgn», ikke entrer scenen.

I låten Pasta synger Chirag «2010 de sa til meg du var på en peak bro». Å kunne høre Samsaya innlede «Ett under par» fra 2010 hadde vært et Baraf/Fairuz Yohan Shanmugaratnam-øyeblikk.

Tør jeg å være den eneste som sier at Karpe-duoen ennå ikke har levert klimaks? Jeg venter på høydepunktet. Det blir nok trolig etter 2028, av talentene fra Dalen med støtte fra Karpe (Diem).

Dalsdebatt

Skivebom fra Dalen Senterparti

Man kan ikke kjenne Oslopolitikken godt hvis man påstår at kommunen i dag er organisert for å møte morgensdagens utfordringer. Vi blir betydelig flere eldre fra 2035, det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist og det er lite sannsynlig at kommunen vil få mye mer å rutte med i tiden som kommer. Skal vi møte […]

Av Øystein Dalhaug

I Dalsposten hevder Rune Svendsen i Dalen Senterparti at den nylig vedtatte bydelsreformen vil gi innbyggerne større avstand til beslutningene. Snakk om å snu saken på hodet! Tvert imot betyr reformen at lokalpolitikerne får mer makt og at innbyggerne får mer likeverdige (ikke like) tjenester.

I denne bydelsreformen får bydelene dessuten ansvar for langt mer enn oppgaver innen helse- og sosial. Gjennom høringsrunder har bydelene rapportert at de ofte føler avmakt i møtet med de store etatene, og at de ikke blir lyttet til. Nå gir vi dem blant annet ansvar for klagesaker, parker og nærmiljøanlegg, og i forliket styrker vi denne dimensjonen med at bydelene skal høres og høres tidlig nok både i trafikk- og plansaker. Jeg har tro på at bydelspolitikerne vil vise seg denne tilliten verdig, for fornuften er nok ganske likt fordelt mellom sentrale og lokale politikere.

Dalen trenger nærhet – ikke større avstand

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

Noen kritikere av reformen mener at de åtte nye bydelene blir for store. Og ja, alle bydelene ville vært en stor kommune i norsk sammenheng. Men det er nettopp størrelsen som gjør det mulig å desentralisere såpass mye ansvar, håndtering av tyngre oppgaver krever robuste bydeler med sterke nok fagmiljøer. La meg likevel gå inn i det Rune Svendsen skriver: Den nye bydelen som samler Alna, Stovner og Grorud får nesten 113.000 innbyggere som er spredt på 30 kvadratkilometer. Til sammenligning har Drammen omtrent like mange innbyggere, 106.000, men kommunen dekker et areal på hele 305 kvadratkilometer.

Hvis Drammen klarer å tilby sine innbyggere gode kommunale tjenester på et 10 ganger så stort areal, tror jeg den nye Dals-bydelen vil klare det helt fint. I forliket mellom Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Frp og KrF understreker vi dessuten at de nye bydelene må spre tjenestestedene sine godt internt, og at kommunens virksomheter ved flytting alltid skal vurdere et alternativ i ytre by. På den måten kan vi forebygge svekkelse av lokalmiljøer med høy tetthet av kommunale arbeidsplasser.

Så er det én faktor til som Svendsen later til å overse: Midt i alle diskusjoner om organisasjonskart og bydelsgrenser, må vi ikke glemme at reformen først og fremst handler om å gi innbyggerne mer likeverdige, nærere og mer effektive tjenester. For strekene på et kart og tilknytning til administrativ bydel neppe er det viktigste for innbyggerne våre gitt at tjenestene er gode og fungerer. Geografien endrer seg ikke med nye bydelsgrenser, og de fire nåværende Dals-bydelene kommer fortsatt til å ha en felles identitet som Dalen i alle sammenhenger. Og fortsatt vil nok folk både i Dalen og resten av byen føle vel så stor tilknytning til sin delbydel som til sin bydelsadministrasjon.

17. juni stemte 42 av bystyrets 59 medlemmer for bydelsreformen. Senterpartiet var ikke blant dem, rett og slett fordi de ikke er representert i bystyret. Det er kanskje like greit, all den tid partiet er mer opptatt av å ri distriktspolitiske prinsipper om geografisk spredning enn av tjenester som fungerer for innbyggerne.

Merete Agerbak-Jensen, gruppeleder Høyres bystyregruppe og leder av bystyrets finansutvalg

Dalsposten har skrevet mye om bydelsreformen. Debatten har også vært sterk i avisens spalter og på nettavisen dalsposten.no.

Her har du en samlet oversikt over sakene og debattinnleggene som er skrevet.

Dalsdebatt

Dalen må få sin plass i kunnskapsbyen Oslo!

Av Sindre Vang

I Dalsposten 5. juni skrev Kamalan Rashasingham og Bishar Ali om hvordan Dalen er utelatt fra temaplanen for Studentbyen Oslo 2035. De løfter en viktig debatt om hvem som får ta del i Oslos kunnskapsutvikling og fremtidige arbeidsplasser. For dette handler om mer enn studenter. Det handler om hvilke deler av Oslo som får ta del i fremtidens kompetansearbeidsplasser, innovasjon og verdiskaping.

Dalen er hjem for over 140 000 mennesker. Her bor mange av Oslos barn og unge. Her finnes et mangfoldig næringsliv, sterke lokalsamfunn og store utviklingsområder. Derfor er det problematisk når Dalen ikke får en tydelig plass i planene for hvordan Oslo skal utvikle fremtidens kunnskapsmiljøer og kompetansearbeidsplasser.

Samtidig ser vi en annen utvikling som bør bekymre flere enn oss som bor i dalen. Nylig har både Tine og Coop besluttet å flytte sine hovedkontor ut av Dalen. Begrunnelsene bør få politikere til å lytte. Coop har pekt på at dagens lokasjon svekker mulighetene til å rekruttere den kompetansen de trenger. Tine har på sin side sagt at flyttingen vil gjøre selskapet mer attraktivt i konkurransen om kompetanse.

Vi kan ikke nøye oss med å konstatere at kompetansearbeidsplasser flytter mot sentrum. Politikk handler også om å påvirke utviklingen. Høyrebyrådet har hatt muligheten til å bruke Studentbyen 2035 til å styrke koblingen mellom utdanning, forskning og arbeidsliv i Dalen. I stedet har de lagt frem en plan der Dalen nærmest er fraværende. Det er et politisk valg.

Arbeiderpartiet mener at vi må føre en mer aktiv politikk for kompetanse, forskning og innovasjon i ytre by. Derfor har Oslo Arbeiderparti tatt til orde for å opprette flere desentraliserte campuser og studentbyer i Oslo etter modell av OsloMet på Holmlia, særlig i Dalen og andre deler av ytre by. Det vil være god steds- og næringsutvikling – og bidra til sterkere koblinger mellom utdanning, arbeidsliv og lokalsamfunn.

Løsningen bør være flere møteplasser mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet i Dalen. Flere praksisplasser. Flere forsknings- og utviklingsprosjekter. Flere arenaer der studenter, gründere og etablerte virksomheter kan lære av hverandre og utvikle nye løsninger sammen. I forhandlingene om bydelsreformen var det derfor viktig for Arbeiderpartiet å sørge for at kommunale kompetansearbeidsplasser skal vurderes flyttet ut til ytre by, særlig øst og sør. Dette vil styrke lokalmiljøene gjennom attraktive arbeidsplasser og tettere kontakt mellom kunnskapsmiljøer og lokalt næringsliv

Vi må ta i bruk ressursene som finnes i hele byen. Hvis Oslo skal lykkes med å skape sosial mobilitet, styrke konkurransekraften og utvikle fremtidens arbeidsplasser, må også Dalen få ta en tydeligere del i kunnskapsutviklingen og investeringene som former byens fremtid.

Vi snakker altfor ofte om utfordringene i Dalen. Vi må også snakke om mulighetene. Dalen skal ikke bare være et sted folk bor. Det skal også være et sted der fremtidens arbeidsplasser skapes, der kunnskap deles og der nye ideer får vokse frem. Det er bra for Dalen, men også for Oslo som helhet. En by fungerer bedre når flere kan bo, studere og arbeide i samme del av byen, og ikke alle må reise inn til sentrum for jobb eller utdanning. Dalen må få sin plass i kunnskapsbyen Oslo!

Malin Bye Sørensen, vararepresentant Stortinget for Oslo Arbeiderparti, medlem av Alna miljø- og byutviklingskomite

Dalsdebatt

En reform og et ran! Bydel Stovner blir fratatt betydelige midler

Av Hj. Dalhaug jr.

Så har byrådspartiene H og V fått med seg Ap, KrF og Frp på et vedtak i bystyret om en ny bydelsreform. SV har også forståelse for at det fra tid til annen er behov for reformer i hvordan det offentlige driver sine virksomheter, men denne reformen er ikke et godt svar på utfordringene vi står overfor.

De nye bydelene blir så store at avstanden mellom ledelsen i bydelene og de som skal utføre tjenestene, blir et problem. Store organisasjoner blir ofte uoversiktlige og krevende å styre. Vi får lett stordriftsulemper. Behovet for flere mellomledere vil raskt dukke opp. Stort er ikke det samme som effektivt.

Målet om likeverdige tjenester er lett å forstå. Men blir dette sikret ved at det blir 8 bydeler i stedet for 15? Det viktigste er uansett at hver enkelt får riktige tjenester utfra de behovene man har. Dyktige medarbeidere som har myndighet og gode rammer til å gjøre jobben er ikke avhengig av størrelsen på bydelen. Viktigere er det at ikke trang bydelsøkonomi setter hindringer i veien. For velferdstjenester er ikke gratis.

Dessverre blir også lokaldemokratiet svekket ved denne reformen. Desentraliseringen av oppgaver er ikke imponerende. Antallet medlemmer i bydelsutvalgene går noe opp, men avstanden mellom de folkevalgte og innbyggerne øker betydelig. Kontakten mellom de folkevalgte og innbyggerne blir dårligere. Frikjøp av lokalpolitikere vil ikke kunne bøte på det. Snarere vil en slik ordning lett føre til at vi får et A-lag og et B-lag av lokalpolitikere, samtidig som kontakten med grasrota blir dårligere.

Desentraliseringen av kommunale tjenester fra store sentrale etater til bydeler var i sin tid en redning for Oslo kommunes økonomi. Kommunen sparte mange hundre millioner kroner på at flere tjenester ble driftet av bydelene. Den nye reformen snur utviklingen tilbake i retning av større enheter og større avstander. Det er feil vei å gå!

Så til et vedtatt ran: Flertallet i bystyret vedtok at bydeler med gjeld skulle få slettet gjelden sin. Det er lett å forstå at bydeler som har slitt, vil være fornøyd med det. Men samtidig så straffes de bydelene som har opparbeidet seg en økonomisk buffer: 80 pst. av det disse bydelen har opparbeidet seg, blir slettet pr. 1.juli i år! Det betyr at for eksempel Bydel Stovner blir fratatt betydelige midler bydelen skulle ha som sikring for driften resten av dette året og neste år. Dette går ut over bydelens tjenester og innbyggerne på Stovner! Flertallet i bystyret tømmer nesten bankboka til de bydelene som har styrt forsiktig. Det er et ran! Dette er et dårlig signal å sende til bydeler og etater. Sterke offentlige tjenester som skal ha bred støtte i befolkningen, må også bestrebe seg på å ha budsjettdisiplin!

Det er skuffende og overraskende å se at det borgerlige flertallet i bystyret har fått med seg Ap på dette vedtaket! Vi i SV vil fortsatt kjempe for gode velferdstjenester over hele byen, uansett hvor mange bydeler vi har! Vi vet at fellesskap funker, men det skal også finansieres. Da er ikke løsningen flere skatteletter til de som har mest fra før, men å arbeide for rettferdig fordeling slik at alle kan leve gode liv. Også de som har lite.

Jens Helgebostad og Tore Ludt, Stovner SV

De nye bydelene får slettet all gjeld, men hva med dem som har vært flinke og spart opp en buffer – som Stovner? De må også starte på null, er det rettferdig? – Et ran, svarer artikkelforfatterne.

Dalsdebatt

Hatet forsvinner ikke av seg selv – det må bekjempes hver eneste dag

Av Ørjan Fjell

I snart 15 år har vi sagt «aldri mer 22. juli». 15 år etter at totalt 77 mennesker mistet livet den 22.07.2011, lever rasismen og det høyreekstreme hatet fortsatt. I dag ser vi at de samme farlige holdningene florerer på sosiale medier. Historien har vist oss at hatet ikke forsvinner.

Den 1. februar 2001 samlet 40.000 mennesker seg i bitende kulde på Youngstorget for å minnes Benjamin Hermansen. Over hele landet ble det tent 52.000 fakler i protest mot rasisme. Arves mor, Kari Beheim Karlsen, sa den gangen: «Vi må bare håpe dette fantastiske engasjementet varer også i dagene og månedene framover. Ellers har det ingen mening».

Ti år etter faklene på Youngstorget ble Norge rammet av det verste angrepet i fredstid. 22. juli 2011 drepte en høyreekstrem terrorist 77 mennesker. Anders Behring-Breivik var drevet av antiislamistisk og høyrenasjonalistisk ideologi. Han angrep Arbeiderpartiet og AUF fordi han mente de la til rette for det han kalte «masseinnvandring» og «islamisering av Norge»-

Vi sa «aldri mer» da også, men åtte år senere, 10. august 2019, ble 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept av sin egen stebror, Philip Manshaus, før han angrep Al-Noor-moskeen. Manshaus var inspirert av rasistiske og høyreekstreme verdier.

I fjor ble vi minnet på at hatet ikke hører fortiden til. Natt til søndag 24. august 2025 ble Tamima Nibras Juhar (34) brutalt drept mens hun var på jobb for å hjelpe andre. Drapet var rasistisk og muslimfiendtlig motivert.

Hver gang samles vi i sorg. Vi legger ned blomster, holder taler, og lover hverandre «aldri mer». Litt etter litt får hverdagsrasismen og fremmedfrykten fortsette å ulme i kommentarfeltene, i skolegårdene og på arbeidsplassene. Det politiske oppgjøret med disse ideologiske strømningene og hatet har ikke vært tydelig nok.

Når minoriteter i dag uttrykker en vedvarende følelse av utrygghet, er det fordi vi som storsamfunn ikke har tatt faresignalene på alvor.

Ingen er født onde. I dag skjer radikalisering ofte i det skjulte på nett. Inngangsporten trenger ikke å handle om ideologi. Det kan begynne med at en ungdom surfer på TikTok. Det starter med noe som fremstår ufarlig, spennende og kanskje føles litt «forbudt» – en søken etter å være politisk ukorrekt. Før de vet ordet av det, er de fanget i et farlig fellesskap drevet av hat.

Det finnes ingen enkle løsninger på så kompleks problematikk som rasisme og høyreekstremisme, men vi ser at noe må gjøres. For vi vil ikke sitte stille og se på at historien gjentar seg.

Hvis ordene «aldri mer» skal ha betydning i årene som kommer, må vi ikke slutte å reagere i etterkant. Hatet forsvinner ikke av seg selv – det må bekjempes hver eneste dag. Ellers får fremmedfrykten og hatet leve videre, og det koster liv. Veien videre er ikke enkel, men vi må ta grep. Det skylder vi Arve, Benjamin, Johanne, Tamima og alle dem som aldri kom hjem fra Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011.

Mari Morken, nestleder i Oslo Arbeiderparti og BU-leder i Alna

Mansoor Hussain, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet

Dalsdebatt

Kartet minner mest om såkalt gerrymandering av valgdistrikter i USA

Av Øystein Dalhaug

Takk til Bruse Rognlien og Annika Norderud i Plan- og bygningsetaten for innlegg 10. juni, der dere svarer på min kritikk fra 29. mai av den veiledende planen for Grorud sentrum. Dere erkjenner enkelte av miljøutfordringene jeg tok opp da jeg omtalte de praktiske realitetene i saken, og bra er dét.

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

Men når dere skriver «Derfor har vi også vurdert alternativer utenfor planområdet, og Hagelundveien er ett av disse», så er dette rett og slett feil – planområdet er tvert imot manipulert slik at Hagelundveien og tomta langt i nord havner INNAFOR planområdet. Her er terrenget blitt tilpassa kartet, ikke omvendt. Og, så vidt jeg kan se, står det ingenting i planen om alternativer utafor dette området.

Det berørte elveskogsarealet har som sagt status som regionalt naturområde, og har ingenting å gjøre i det som blir definert som et drabantbysentrum. Avstanden til elveskogstomta er større enn avstanden mellom nordlig og sørlig grense av resten av sentrumsarealet. Den tynne stilken langsetter Hagelundveien illustrerer med all tydelighet hvor langt Plan- og bygningsetaten har strukket strikken i denne saken. Grensa er like geografisk absurd som den er økologisk katastrofal. Kartet minner mest om såkalt gerrymandering av valgdistrikter i USA, der MAGA-politikerne tegner opp syke kart for å gi maksimal uttelling til egne kandidater.

– Vi prøver ikke å manipulere

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

Det er kommet inn mange høringssvar som protesterer mot naturinngrepet. Flere av dem peker på en alternativ tomt innafor det kompakte sentrumsområdet, den såkalte Rodetomta. Denne er blitt vurdert som best egna i tidligere runder i denne saken. En lokal beboer tar spesielt grundig for seg alle sider av barnehageforslaget, og skriver blant annet om arealavgrensinga:

Innspill til plassering av barnehage

Det er nettopp dette jeg også mener når jeg kaller hele greia for manipulering.

Michael Brenna micbrenna@gmail.com

Her har vi samlet en del saker som Dalsposten har skrevet om utviklingen av Grorud sentrumsområde. Klikk på denne lenken for å komme til saksoversikten.

Dalsdebatt

Det skal ikke koste å støtte Pride

Av Øystein Dalhaug

I Oslo skal alle kunne leve frie og åpne liv uansett hvem de er, og uansett hvem de elsker. Derfor oppfordrer Oslo kommune virksomhetene våre, barnehager og skoler til å heise Pride-flagget.

På grunn av disse reaksjonene er det mange som opplever at det kanskje koster for mye å støtte Pride, men enda verre er det at mange synes det koster for mye å være seg selv.

Sånn skal vi ikke ha det i Oslo. Byrådet gjør det vi kan for å skape en åpen og inkludere by hvor alle føler seg velkomne, blant annet ved å fremme handlingsplanen «Ord betyr noe», mot hat, fordommer og diskriminering.

Men det er ikke nok med handlingsplaner og politikk; vi trenger mennesker som våger å stå for noe, selv om det koster. En jeg har stor respekt for er leder av bydelsutvalget på Stovner, Rashid Nawaz, fra Arbeiderpartiet. Politisk er vi uenige om mye, men når det handler om grunnleggende verdier er vi helt enige.

Nawaz har gjennom flere år vært en tydelig stemme for skeive i bydelen, og alltid hjertelig til stede når bydelens regnbueflagg heises.

«Å være en støttespiller for skeive er ekstra viktig for meg i en bydel som Stovner, som er så mangfoldig.» har han sagt til Dalsposten.

For sitt engasjement for skeive har han gjennom flere år måttet leve med helt uakseptable reaksjoner og hets. Han har blitt spyttet etter på gata av ukjente, og opplevd at uvedkommende har kikket inn vinduene i boligen hans, tatt bilder og filmet. Det har hans nærmeste, og særlig datteren opplevd som skremmende.

Selv er han åpen om at mye av hetsen trolig skyldes at han har minoritetsbakgrunn. «Moralpolitiet er framme med en anklagende pekefinger, og kaller meg dårlig menneske og dårlig muslim.» har han sagt.

Hets og trakassering: – Hvis jeg trekker meg, så vinner «de»

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

At Nawaz allikevel står i stormen og fortsetter å være en støttespiller for skeive står det derfor stor respekt av, og det vil jeg takke ham for.

For meg er det er uforståelig at noen skal hetses for å støtte en feiring av kjærligheten, men jeg konstaterer at det skjer. Samtidig er jeg trygg på at de aller fleste ønsker å bo i, og selv bidra til, at Oslo skal være en raus og inkluderende by. Det får vi bare til om alle respekterer hverandre, selv om vi uenige. Det er det verdt.

Eirik Lae Solberg, byrådsleder (H)

Dalsdebatt

Det lover godt for håndballen

Av Øystein Dalhaug

Sportssjef Øystein Iversen i Linderud IL/Linje 5 er virkelig «på ballen» når det gjelder å løfte håndballen i Dalen. På dagens sportssider har han med seg en gammel lagkamerat fra Vestli-tiden, fra da Vestli IL rykket opp til eliteserien. Med Kyrre Solberg på plass er enda en brikke lagt i det som forhåpentligvis ender opp med spill i håndballens øvre sjikt.

Dette sa Iversen da Linderud IL/Linje 5 innledet et samarbeid med Runar, eliteserieklubben som er fra – ja, nettopp Sandefjord. Sammen skal de to klubbene gjøre hverandre bedre – på alle felt. Men som med det meste her i livet, man må starte med seg selv, «sten for sten» – og da er det åpenbart både riktig og viktig å hente fram noen av fortidens helter. De som har hjerte både for håndballen og for Dalen.

– Vi skal bygge en kompetansehub for håndball i Dalen

/*! This file is auto-generated */!function(d,l){"use strict";l.querySelector&&d.addEventListener&&"undefined"!=typeof URL&&(d.wp=d.wp||{},d.wp.receiveEmbedMessage||(d.wp.receiveEmbedMessage=function(e){var t=e.data;if((t||t.secret||t.message||t.value)&&!/[^a-zA-Z0-9]/.test(t.secret)){for(var s,r,n,a=l.querySelectorAll('iframe[data-secret="'+t.secret+'"]'),o=l.querySelectorAll('blockquote[data-secret="'+t.secret+'"]'),c=new RegExp("^https?:$","i"),i=0;i

Håndballaget Linje 5 (etter T-banen) oppsto i tomrommet etter Vestli IL. Det er en kjennsgjerning at det er vanskelig å drifte et lag på toppnivå i urbane strøk som Dalen. Sponsorene har aldri stått i kø, men det er nok ikke næringslivets feil. Samfunnet er mer fragmentert i større bysamfunn kontra mindre byer og tettsteder. Derfor må man gjøre det på andre måter, og det er akkurat det Øystein Iversen og hans team nå gjør. Det skal bli spennende å følge prosjektet videre.

Dalen har en lang og stolt håndballhistorie. «Alle» husker Refstad på 70-tallet, da deres største stjerne Harald Tyrdal ble kåret til verdens beste i 1973. Siden fikk vi Refstad-Veitvet, Haugerud og Vestli – alle var i sin tid helt der oppe.

Kan det skje igjen? Det viser seg i hvert fall at mange henger seg på når stemningen er god og resultatene kommer. Før vi vet ordet av det sitter vi kanskje og ror når håndballgutta spiller...

Sommer i Dalen

Dalsposten · 24. juli 2026

Sommer i Dalen

Deler VM-opplevelsen med hjemlandet: – Fantastisk å se

– Fotball i Norge er akkurat som med ski – alle er inkludert!, slår Shukla fast. Han har i likhet med så mange andre latt seg rive med av entusiasmen under årets fotball-VM. Familien har rodd hjemme i stua, og han har sett kamper sammen med titusenvis av andre nede på Rådhusplassen. – Det har […]

Av Caroline Nyhus

Suresh Chandra Shukla har bodd i Norge over halve livet, men forholdet til hjemlandet India er fortsatt sterkt. Med VM-historien som bakteppe, der Norge imponerte samtidig som verdens største befolkning ikke deltok, fikk Shukla kontrastene på nært hold.

Han har i likhet med så mange andre latt seg rive med av entusiasmen under årets fotball-VM. Familien har rodd hjemme i stua, og han har sett kamper sammen med titusenvis av andre nede på Rådhusplassen.

– Det har ikke vært forskjell på folk under VM. Alle er med, og jeg tror at fotballen for mange har vært en pause fra alt som kanskje gjør en trist, sier Shukla.

Det er også hva han har videreformidlet til hjemlandet. Han skriver nemlig fast i en indisk avis og har hyllet hvordan fotball-VM har blitt tatt imot i Norge.

– Jeg har fokusert på at det er veldig folkelig og inkluderende. Selv om vi ikke var i finale, så var det fantastisk å være med. Det er helt fantastisk å se! Nå vet også leserne av ukeavisa jeg skriver i det, sier Shukla.

Suresh Chandra Shukla er forfatter, og skriver ofte på hindi i tillegg til norsk. Det har også ført til at han har blitt en samfunnsengasjert mann.

– Det er en del som bekymrer meg. Blant annet at det er krig i Ukraina og nå krig i Midtøsten. Vi blir alle påvirket av det som mennesker. Vi kjenner på sorg, men også det økonomiske, påpeker han.

Samtidig kjenner han en takknemlighet for livet i Norge. Både fotball-VM og Pride-paraden i Oslo sentrum tidligere i sommer viste landet fra sin aller fineste side.

– Jeg ønsker ikke å reise noe annet sted enn Norge på sommeren. Både vær og ting som skjer er så fint! Tenk at det kom hele nitti tusen mennesker til Oslo for å feire Pride, det er helt fantastisk! sier Shukla energisk.

Disse følelsene og tankene ender opp som bøker, noveller og diktsamlinger. Mange av dem skrevet på hindi.

– Det er mange som har skrevet doktoravhandlinger om min litteratur i India. Så utrolig at jeg etter alle disse årene i Norge fortsatt får så mye oppmerksomhet i India! Det er jeg veldig stolt av, sier han videre.

Shukla bodde fram til nylig på Veitvet, men har nå funnet seg til rette på Vollebekk. Etter over 40 år i Norge har dette blitt hjemlandet, selv om han fortsetter å engasjere seg i verdens mest befolkede land. Det er særlig én ting han mener fødelandet kan lære av Norge:

– Vår statsminister Narendra Modi må jobbe mer for demokrati i India. Han samarbeider ikke bra med opposisjonen, og pressefriheten er ikke veldig bra. Det er også viktig for indere her i Dalen og resten av Norge. Vi er tross alt en del av et verdenssamfunn.

– Verden er en landsby. Nå har Modi vært i Norge, så kanskje han kan se hvordan Norge fungerer og hvordan Norge bevarer demokratiet. For jeg er bekymret for ikke bare pressefriheten i India, men utdanningen og helsevesenet. Det er nesten halvert i statsbudsjettet, og det bekymrer meg, tilføyer Shukla.

På tross av utfordringene gir han ikke opp. Trolig skal poesi inspirert av livet i Dalen få inspirere flere indere også i årene som kommer, takket være Shukla på Vollebekk.

Sommer i Dalen

Geir fra Ellingsrud vokste opp ved skansen. Det ble starten på en livslang kjærlighet til lokalhistorie

Av Caroline Nyhus

Geir Nordhus er lærer, historie-entusiast og har nylig måttet ta over ansvaret for Dalen historielag etter at Dan Brovold gikk bort. Det trengs ikke mange minuttene sammen med Geir før man skjønner hvor godt interessene passer til mannen.

Sommer i Dalen

Etter 65 års ekteskap har Annelise ennå ikke behøvd å ta frem steikepanna!

Av Rolf E. Lindberg

Onsdag 22. juli kan Annelise og Arne feire 65-års bryllupsdag. Ellers har ekteparet bodd på Veitvet i 60 år – og har abonnert på Dalsposten i 65 år.

Skjer i Dalen

Dalsposten · 24. juli 2026

Skjer i Dalen

Cate-Helen på diakonal stolpejakt i sommerheten

Av Rolf E. Lindberg

Helt tilfeldig møter vi diakon i Ellingsrud og Furuset menighet, Cate-Helen Andersen, på Furuset. Hun er på jakt etter den siste stolpen hun fremdeles ikke har besøkt som befinner seg på Furusets nabolagsrunde. Snart har hun funnet frem til samtlige stolper som i ulike varianter har blitt satt ut i Dalen denne sommeren.

Skjer i Dalen

Maria Sesay: Sommercampen på Furuset betyr alt for barna mine

Av Rolf E. Lindberg

I en hel måned har det vært full aktivitet i Furuset Aktivitetspark og Furuset Forum. Maria Sesay fra Ellingsrud slår fast at sommercampen har stor betydning for veldig mange barn på Furuset og områdene rundt – langt mer enn det å være med på selve campen.